16. september var det 25 år siden den internasjonale avtalen om å beskytte ozonlaget ble inngått. Det er all grunn til å feire. Ozonlaget er på bedringens vei, og avtalen har spart atmosfæren for mange milliarder tonn klimagasser.
− Våre overvåkingsresultater viser at nedbrytingen av ozonlaget har stoppet opp. Det betyr at internasjonalt miljøsamarbeid og tiltak nytter, sier Cathrine Lund Myhre, seniorforsker ved NILU.
16. september var den årlige ozondagen, og i år er det 25 år siden Montrealprotokollen ble underskrevet. I denne internasjonale avtalen har alle 197 land i verden blitt enige om å redusere bruken av ozonreduserende stoffer.
Resultater fra det statlige programmet for forurensningsovervåking viser at konsentrasjon av de viktigste ozonreduserende stoffer i atmosfæren over Svalbard og Norge går ned.
Klimaeffekt i tillegg
Ozonlaget i stratosfæren beskytter alt liv mot skadelig ultrafiolett stråling fra sola. Etter omfattende bruk av ozonreduserende stoffer, blant annet i spraybokser, skumplast og kjøle- og fryseanlegg, ble det på 80-tallet oppdaget at effektene av denne bruken var at ozonlaget ble stadig tynnere.
Montrealprotokollen har forpliktende utfasingsregimer av ozonreduserende stoffer i alle land. Utfasingen blir regulert gjennom forbud mot produksjon, import og eksport. Per 2012 er cirka 98 prosent av alle stoffene som er omfattet av protokollen, faset ut.
I tillegg til at disse stoffene ødelegger ozonlaget, er de fleste av dem også kraftige klimagasser. Utfasingen av stoffene har i perioden 1990–2000 også hatt en viktig klimaeffekt på mange milliarder tonn CO2-ekvivalenter.
Tar tid
Til tross for vellykket utfasing av de ozonreduserende stoffene, gjør stoffenes lange levetid i atmosfæren at det fortsatt tar flere tiår før ozonlaget er restituert til nivået før 1980. Det er ventet at det først vil skje i perioden 2050–2075. Usikkerheten om hvor raskt ozonlaget restitueres er imidlertid stor, fordi andre faktorer også påvirker dette. For eksempel påvirker utslippene av klimagasser og klimaendringene temperaturen i stratosfæren og derfor indirekte restitueringen av ozonlaget.
Store årlige variasjoner
Fra 1979 til midten av 1990-tallet var det en klar reduksjon av ozonlaget over Norge, nesten seks prosent per tiår. Siden midten av 1990-tallet har denne reduksjonen avtatt, men det er store årlige variasjoner.
Klimagasser påvirker
Svært lave temperaturer i stratosfæren om vinteren gir sterk ozonnedbryting. Derfor er temperaturutviklingen i stratosfæren og mulige endringer i sirkulasjonsmønsteret avgjørende for hvor raskt ozonlaget over Arktis vil restitueres. Slike ekstremt lave temperaturer synes å forekomme oftere enn før. En mulig forklaring er at økte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren fører til at mer varme blir fanget i de lavere deler av atmosfæren. Dermed blir det varmere nær jordoverflaten og kaldere i stratosfæren.