Gå til innhold

CITI-SENSE – et miljøprosjekt med høy grasrotandel

Praha
Foto: Sonja Grossberndt

Å involvere lokalbefolkningen er et viktig prinsipp i et nytt EU-prosjekt. Miljøprosjektet CITI-SENSE prøver nye veier ved å kombinere vitenskapelige metoder, teknologiutvikling og brukermedvirkning. Nylig var det ”kick-off” for prosjektet i Tsjekkia.

Av Anne Nyeggen og Sonja Grossberndt

CITI-SENSE

Alena Bartonova
Alena Bartonova. Seniorforsker og koordinator for EU- og EØS-forskning ved NILU. Foto: Ingar Næss

CITI-SENSE har et totalbudsjett på 12 millioner Euro og omfatter 27 partnerorganisasjoner. Prosjektet ledes av NILU.

– CITI-SENSE vil benytte banebrytende metoder for å måle forurensningen som den enkelte innbygger utsettes for, forklarer Dr Alena Bartonova, seniorforsker ved NILU og prosjektkoordinator. Hun var også den som hadde ideen til prosjektet.

– Innbyggere i flere EU-byer vil bruke minisensorer og annet elektronisk utstyr som vil samle og levere miljødata til et online dataregister. Derfra skal deltakerne få tilbake skreddersydde data om miljøtilstanden på lokalt nivå. Et viktig ledd i denne prosessen er det såkalte ”folkeobservatoriet” (citizens’ observatory). Det vil gi brukerne og andre prosjektdeltakere mulighet til å utveksle resultater og få tilleggsinformasjon om enkelte forhold, forklarer Bartonova.

CITI-SENSE har som mål å øke bevisstheten i befolkningen om miljøtilstanden, og sette dem i stand til å påvirke og delta i politiske prosesser som kan bedre lokalmiljøet. Samtidig vil prosjektet prøve ut hvordan data som innhentes av befolkningen kan styrke eksisterende miljøinformasjon.

Viktig informasjon om forurensningsnivået der hvor folk ferdes

– Jeg er veldig spent på dette prosjektet, sier Bartonova, som forteller at det var stor interesse fra media da prosjektgruppen nylig var samlet i Ostrava, en industriby i Tsjekkia.

– Forurensningsnivået i Ostrava er problematisk, og står høyt på den politiske dagsordenen. Det diskuteres bl.a. hvor forurensningen kommer fra. Da vil dette prosjektet være et godt tilskudd, fordi en vil få informasjon fra uavhengige kilder. Også i Oslo vil prosjektet være relevant, selv om forurensningssituasjonen er en annen. Vi vil kunne få bedre informasjon om forurensningsnivået der hvor folk ferdes og oppholder seg, kort sagt hvordan de til enhver tid blir eksponert for forurensning. Dette er svært nyttig informasjon både for myndighetene og for oss forskere, sier Bartonova.

Luftkvalitet og innemiljø i Norge

I Norge har prosjektet casestudier som skal fokusere på miljøeksponering når det gjelder luftkvalitet, utvikling av offentlige rom og innemiljø på skoler. Den siste studien vil bli ledet av Norges astma- og allergiforbund (NAAF) i nært samarbeid med NILU.

– Luftkvalitet er en offentlig bekymring, også i Norge, forklarer Nuría Castell Balaguer, forsker ved NILU.

– I Oslo vil rundt 100 innbyggere bli utstyrt med mobile sensorer som vil måle flere forurensende stoffer som har betydning for vår helse. Forhåpentligvis vil dette øke innbyggernes forståelse for luftkvalitetsspørsmål, sier hun. De norske studiene vil bli gjort i samarbeid med SINTEF og Obeo as, som begge har en sentral rolle i prosjektet.

CITI-SENSE har det lange navnet ”Utvikling av et sensorbasert system for et befolkningsobservatorium og nettsamfunn for å forbedre livskvaliteten i byer (Development of sensor-based Citizens’ Observatory Community for improving quality of life in cities)’. Det er et samarbeidsprosjekt under EUs 7. rammeprogram (EU FP7-ENV-2012), og vil vare i fire år fra oktober 2012. Konsortiet består av akademiske/vitenskapelige institusjoner og små og mellomstore bedrifter fra Europa, Sørkorea og Australia. Prosjektet mottar også støtte gjennom Norges forskningsråd.