Når nettene blir lange og kulda setter inn, så kommer også de høyeste verdiene av luftforurensning. Varslene lyser rødt og forteller at lufta faktisk ikke er fri for alle. Men hva hjelper og hva hjelper ikke? Helt ferskt er forslaget fra NAF om å ha miljøfartsgrense kun for tunge biler og kun på enkelte dager med høy luftforurensning.
Av Ingrid Sundvor og Anne Nyeggen, hhv forsker og kommunikasjonssjef ved NILU
Miljøfartsgrensen hjelper
Målinger fra Oslo bekrefter at miljøfartsgrensen er et effektivt tiltak sammen med piggdekkavgift og salting med magnesiumklorid. Det er to oppfatninger som ofte går igjen fra de som kritiserer miljøfartsgrensen: 1) Partiklene som kommer fra vei og trafikk og fra eksos er store. Dermed kommer de ikke ned i lungene og er følgelig ikke helseskadelige. 2) Det er for det meste tungtransporten som er ansvarlig for produksjon og oppvirvling av veistøv. I tillegg hevder NAF at eksosutslippene blir større ved 60 enn ved 80 km/timen.
Hva er svevestøv?
Svevestøv er alle slags typer partikler som er mindre enn 10 mikrometer (µm). Det er mange partikler som er større enn dette, men som ikke er inkludert i de verdiene vi snakker om når vi vurderer helseeffekter og grenseverdier. Slitasje av veien og oppvirvling fra kjørebanen gir store mengder partikler med diameter mellom 2,5 og 10 µm. Partikler under 2,5 µm har flere kilder, noe fra veislitasje, resten fra eksos, vedfyring og langtransportert forurensning.
Mulig helsefare
Alle partikler som er klassifisert som PM10 (under 10 µm) vurderes som helseskadelig. Helseeffekter koblet til luftforurensning er blant annet utvikling av astma og forrverret tilstand for de som allerede har astma og allergi, kols, hjerte og karsykdommer. Det er også studier som viser sammenheng mellom luftforurensning og slag, autisme og Alzheimer. Det er riktig at de små partiklene (under pm 2,5) antas å kunne være ekstra helseskadelige da de trenger dypere ned i lungene, men det betyr ikke at de større kan bagateliseres eller friskmeldes – langt derifra.
Én studie eller ekspert nok til å rokke ved sannheter?
Det finnes studier som kobler kun de ”grove” partiklene (mellom 2,5 og 10 µm) til alvorlige helseeffekter, blant annet en fra Sverige i 2011 som viste at grovfraksjonen hadde utslag på dødelighet. Mange studier vil fortsatt komme som vil nyansere bildet av hvordan disse partiklene virker på oss og som vil bli vurdert. Én studie eller én persons uttalelser eller oppfatninger bør og skal ikke endre på den vurderingen som bl.a. Verdens helseorganisasjon og Folkehelseinstituttet gjør hele tiden. Grenseverdiene er vi for øvrig pålagt ved lov å følge.
Hvordan skapes og spres trafikkstøv?
NAF påstår at det for det meste er tungtrafikken som skaper og virvler opp veistøv. Dette stemmer ikke, alle biler bidrar. For eksempel vil en personbil med piggdekk slite rundt 2-5 g veistøv per km, mens en bil uten pigger kun sliter 0,15. En tung lastebil sliter rundt 10 ganger mer. Det betyr at en tung bil uten pigger sliter mindre enn en personbil med. Andel mindre partikkler i denne slitasjen øker kraftig med hastigheten, slik at produksjonen av PM10 i 80 km/t vil være rundt 50 % mer enn i 60 km/t. Også spredningen av støvet er fartsavhengig. Tunge biler virvler opp mer enn lette, men de lette bidrar også.
Mer eller mindre eksospartikler med lavere fart?
Vil det så bli færre eksospartikler med lavere fart? Det vet man ikke, men mest sannsynlig ikke når en ser på de strekningene som har miljøfartsgrense i Oslo. Dette er veier med relativt mye trafikk store deler av døgnet. Det er mye av- og påkjørsler som bidrar til ujevn kjøring. Vi vet bl.a. at akselerasjonsandelen er viktig for eksosutslippet. Det er altså like viktig å studere kjøremønster som fart når det gjelder trafikkforurensning. Det er også verd å merke seg at svevestøv fra eksos utgjør en svært liten andel av total mengde svevestøv.
Vi håper å få anledning til å studere dette nærmere. I tillegg bør det foretas studier som viser detaljert kildefordeling og kvantifisering av effekten av de ulike tiltakene som er satt inn, som for eksempel bruk av magnesiumklorid.
I mellom tiden: La oss beskytte oss selv ved å verne om miljøfartsgrensen, som vi vet har effekt. Mens vi fortsatt jobber for at byer som Trondheim, Lillehammer og Skien får ned piggdekkandelen. Oslo har faktisk vist vei med både piggdekkavgift, miljøfartsgrense i tillegg til støvbinding. Det vises på målingene, og merkes av folk som plages i vinterkulda.