Hver dag eksponeres vi for et stadig økende antall kjemikalier fra forskjellige kilder som leker, kosmetikk, elektronisk utstyr, byggevarer, mat og medisiner. Hva med barna våre? Kan vi sikre barn i sitt eget hjemmemiljø uten at de blir utsatt for eksponering av giftige produkter? NILU presenterte undersøkelsen “Kjemikalietest av barnerom” under Forbrukerrådets seminar i Litteraturhuset 14. mai.
I anledning Forbrukerrådets seminar testet NILUs forskere tre barneværelser og en barnehage for kjemikalier – og fant mer enn 3000 ulike stoffer. Med denne undersøkelsen ville NILU og Forbrukerrådet vise hvilke mulige kjemiske stoffer et barn kan være eksponert for i sitt daglige miljø. Analysene er gjort med den nyutviklete metoden “non-target screening” på et svært avansert analyseinstrument – et ToF-massespektrometer.
Non-target screening
Oversatt til norsk er dette en analyse uten direkte mål. Det vil si at man istedenfor å lete etter ett eller flere definerte og kjente stoffer, gjør en bredt anlagt analyse som gir forskeren informasjon om flyktigheten, polariteten og massen til alle stoffene i prøven. Mange tusen forbindelser kan på denne måten analyseres.
– Utfordringen ved denne metoden består i å håndtere store datamengder og å skille klinten fra hveten, forklarer seniorforsker Martin Schlabach. Ved såpass mange forbindelser er bare en brøkdel kjent, resten må identifiseres etter hvert. Det er ikke umulig, men krever mye arbeid.
Miljøgifter i barnerom og barnehage
Med den nye metoden klarte forskere på NILU å finne en rekke kjente kjemiske stoffer i barnerom, blant annet ftalater, fosfororganiske flammehemmere, og siloksaner. Disse stoffene har hormonforstyrrende og kreftfremkallende egenskaper.
– Det er skremmende å finne miljøgifter i barnerom og barnehager, der barn tilbringer det meste av sin tid, sier Schlabach. Men det som er også tankevekkende er at selv om bare noen titalls stoffer ble identifisert i denne innledende runden, så ser vi at mer enn 3000 stoffer er tilstede i disse prøvene.
Antall stoffer i våre hverdagsprodukter øker hvert år, og det finnes mange stoffer som ikke blir fanget opp av kjemikalieregisteret. Når ett stoff fases ut på grunn av uønskete miljø- og helseeffekter, blir det ofte erstattet av flere forskjellige nye stoffer. Det er denne utviklingen som fremtvinger utvikling av nye analysemetoder som non-target screening.
Hva kan vi gjøre?
– Det viktigste her er at forbrukerne må kreve en full innholdsdeklarasjon av absolutt alle stoffer som finnes i hverdagsartikler, fra tekstiler, via bygningsmateriale til leketøy og elektroniske produkter. Dette må også gjelde forurensninger eller biprodukter fra råvarene. Deklarasjonen må ikke nødvendigvis være festet på varen, men kan med fordel ligge lett tilgjengelig på internett, med lenker videre til forklaringer. Dette er et felt som ganske sikkert vil bli kontroversielt og møte motstand fra en del av produsentene, blant annet på grunn av produkthemmeligheter, patentrettigheter og lignende.