CO2-nivået på Svalbard lå over 400 ppm i de fem første månedene av 2013. Dette er rekordhøyt og i samsvar med målingene fra Mauna Loa-observatoriet på Hawaii, hvor det ble målt mer enn 400 ppm som timesgjennomsnitt for tre uker siden. 400 ppm CO2 er grensen som er indikert av FNs klimapanel for å nå togradersmålet med en rimelig sannsynlighet. Mauna Loa-målingen har vakt stor internasjonal oppmerksomhet.
Seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU vil presentere helt ferske tall fra 2013 på CIENS-konferansen Outpaced by climate change – New climate action onsdag 6. juni.
– Ikke overraskende sier forsker
Den nedslående nyheten kommer ikke overraskende på Cathrine Lund Myhre. Hun er prosjektleder for klimagassmålingene og står bak rapporten «Monitoring of greenhouse gases and aerosols at Svalbard and Birkenes: Annual report 2011», som blir gitt ut av Klif i disse dager.
– Alle hovedkomponentene øker, slår Lund Myhre fast. De nye rekordmålingene bekrefter trendene Lund Myhre peker på i rapporten.
Over 400 ppm ved flere observatorier
Den internasjonale meteorologiorganisasjonen WMO melder at det er målt over 400 ppm flere steder i globale overvåkningsnettverk. – Dette er en vekker om de stadig økende utslippene av klimagasser. Hovedkilden er forbrenning av olje og gass og annen menneskelig aktivitet, sier WMO i sin melding.
|
January |
February |
March |
April |
May |
|
400.8 |
401.8 |
401.7 |
402.3 |
402.2 |
Verstingen
CO2 er desidert den viktigste driveren for klimaendringer. Det er den vi slipper ut mest av, og den har lang levetid i atmosfæren. Det er også den av klimagassene som har hatt det største strålingspådrivet, såkalt «radiative forcing» siden 1750.
Ifølge FNs meteorologiorganisasjon, WMO, har konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren økt fra 280 ppm før industrialiseringen til 390 ppm i 2011.
Kyotoavtalen om reduksjon i utslipp av CO2 er delt i to perioder. Den første perioden, 2008 til 2012 forutsetter en stabilisering og reduksjon av utslippene av CO2 innen 2012. Til tross for dette viser NILUs tall en økning på 2.2 ppm i 2011 (parts per million). Økningen er omtrent på samme nivå som tidligere. Gjennomsnitt for de siste 10 år på Zeppelin er ca 2.2 ppm økning per år. Målingene frem til 2011 er gjort av ITM Stockholms universitet.
– Kurven er stigende, og den viser ikke tegn til å flate ut heller, noe målinger både fra i fjor og for disse første fire månedene også bekrefter, sier Lund Myhre. Hun er ikke overrasket over CO2-rekordene, men mener de likevel er et viktig signal.
Bikket 400 ppm i 2012
Bare en gang tidligere har det blitt målt CO2-verdier over 400 ppm ved en norsk målestasjon. Det skjedde på Svalbard i mars i fjor.
– CO2-verdiene vi målte da, oversteg så vidt 400 ppm. Det var første gang en så høy månedsverdi ble registrert, og vi har sett det samme på andre målestasjoner i Alaska og nord i Canada.
400 ppm er grensen som er indikert som en internasjonal målsetning for å nå togradersmålet, framhever Lund Myhre. Hun viser til at det da også ligger andre forutsetninger til grunn, og at det er gjennomsnittet for et helt år, ikke enkeltmåneder, som brukes som målestokk.
Fjorårets middelverdi var ca 392.5 ppm på Zeppelin og 390.9 ppm som globalt middel. Fortsetter utslippene i samme takt, og det ikke skjer store endringer med hensyn på opptak av CO2 i f.eks hav og vegetasjon, vil grensen på 400 ppm overstiges rundt år 2016. CO2-nivåene på den nordlige halvkule er høyest om våren, fordi naturen ikke tar opp CO2 gjennom vinteren på samme måte som den gjør i sommerhalvåret.
Trenger større fokus
– Vi hadde håpet at denne terskelen på 400 ppm ikke skulle nås, men siden det likevel har skjedd, er det viktig at man nå får oppmerksomhet omkring dette, sier forskeren.
– Kanskje dette kan bidra til å få fart på klimadebatten igjen, ikke minst slik at vi får satt i verk effektive tiltak for utslippsbegrensninger. Slik det nå er, er det større oppmerksomhet omkring nye olje- og gass funn og leting etter nye felter. Det er et paradoks som kan være vanskelig å forstå synes Cathrine Lund Myhre.
NILU startet sin CO2-overvåkning i 2012. Naturvårdsverket i Sverige har finansiert CO2 målingene fra 1988 og frem til i dag. De og Universitet Stockholm (H.C. Hansson and B. Noone) takkes for viktige bidrag og samarbeid.