Brudd med EU-direktivet om ren luft i Norge

Det er 3 hovedpunkter ESA trekker frem som brudd på direktivet:

1. Grenseverdiene for luftkvalitet brytes flere steder i Norge. Spesielt er forurensing av NO2 (nitrogendioksid) og PM10 (svevestøv) et problem mange steder, og slik har situasjonen vært i flere år.
2. Det mangler tiltaksplaner for hvordan man skal klare å nå nivåer av luftforurensning under grenseverdien.
3. Datadekningen ved enkelte målestasjoner i enkelte luftkvalitetssoner har ikke vært god nok.

NILU – Norsk institutt for luftforskning har kompetanse på flere ulike områder som er knyttet til dette, og er kjent med situasjonen i Norge både når det gjelder overskridelse av grenseverdier og vurdering av mulige tiltak. Vi har i flere sammenhenger analysert tilstanden og gjort tiltaksanalyser.

Grenseverdiene

Medlemsstatene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) skal dele sine geografiske områder inn i luftkvalitetssoner. I disse luftkvalitetssonene skal luftkvaliteten vurderes basert på målinger og modellering. Eventuelle overskridelser av grenseverdiene, skal rapporteres til Europakommisjonen.

Norge er for øyeblikket delt inn i sju luftkvalitetssoner hvor tre av dem er større urbane soner (Stor-Oslo, Bergen og Trondheim), og fire er betydelige regioner (Øst- og Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nordland, Troms og Finnmark). NILU utredet forholdene så sent som i august 2013 på oppdrag fra Miljødirektoratet. Grenseverdiene brytes i alle syv sonene, men for ulike komponenter og for ulike år siden 2008.

For PM10 er det veistøv og vedfyring som er de største lokale kildene, mens det er eksosutslipp fra veitrafikk som er hovedkilden til NO2. Den urbane forurensningen er kjent for mange spesielt etter vinteren 2010 hvor nivåene i Bergen og Oslo med mange høye timeverdier av NO2 fikk mye oppmerksomhet i media. Hovedproblemet med NO2 er derimot ikke antall høye timeverdier, men det at grenseverdien for årsgjennomsnittet overskrides oftere, og mange flere steder. For PM10 er det grenseverdien for døgnmidler som overskrides. Det er også overskridelser av SO2 i tilknytning til enkelte industriområder.

Tiltaksplaner

Når grenseverdiene overskrides kreves det i Direktivet at man fremlegger planer for hvilke tiltak man skal iverksettes for å sørge for at grenseverdiene blir overholdt. Et viktig tiltak for å redusere PM10 i Norge er å redusere piggdekkbruken. Andre tiltak mot veistøv som har vist seg å ha god effekt er for eksempel miljøfartsgrense og støvdemping med Magnesiumklorid. Oslo har gjennomført flere tiltak som har resultert i at man har vært under grenseverdien i mange år. 2013 blir dessverre et unntak.

For NO2 er det mest effektive tiltaket ulike trafikkreduserende tiltak som dieselbilforbud og lavutslippssoner. For noen byer kan også skipsutslipp reduseres, og et tiltak er bruk av landstrøm.

ESA fant at flere kommuner ikke hadde tiltaksplaner og at de som hadde planer hadde ikke tiltak rettet mot riktig komponent eller som ville medføre at grenseverdiene ikke ville bli overskredet. ESA kommenterer videre at Norge rapporterer tiltak som diskuteres, men som det trengs lovendringer for å få kunne ta i bruk. Direktivet krever derimot tiltak som kan gjennomføres umiddelbart.

Datadekning

ESA har også påpekt brudd på kravet om tilstrekkelig datadekning fra noen luftkvalitetssoner. NILU er Referanselaboratorium for målinger av luftkvalitet i Norge og rapporterer at måleinstrumenter og metoder som brukes i Norge er i henhold til referansemetoder. Utfordringen ligger mer i driften av målestasjonene. En løsning ligger i kontinuerlig opplæring av nettverksoperatører med fokus på god drift og kvalitetssikring slik at lav datadekning ikke bør fortsette å være et problem.

Hva nå?

Norge ved Miljødepartementet har frem til slutten av januar å komme med et svar til ESA og evt. fremme ny informasjon. Norge er ikke det eneste landet hvor Direktivet brytes så hvis Norge blir stilt for EFTA domstolen vil utfallet kunne få konsekvenser også for andre land.