Metanmålingscruise

I undersjøisk permafrost og marine sedimenter ligger metan lagret som metanhydrat – en isliknende substans. Metangass lekker fra disse lagrene og danner bobler som stiger i «søyler» mot overflaten, såkalt metanfluks. Avhengig av vanndybden kan boblene nå havoverflaten, eller oppløses før gassen kan komme inn i atmosfæren. Hvis temperaturen stiger i havet tror forskerne at mengden metan som når atmosfæren kan øke.

Testing av utstyr

Sammen med representanter fra samarbeidspartneren CAGE – Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima ved UiT, skal Adam Durant og Ove Hermansen tilbringe uken ombord på forskningsskipet «RV Helmer Hanssen». Der skal de installere et Picarro-spektrometer og prøvetakingsutstyr for å samle gassprøver for isotopiske analyser.

– Denne uken skal vi kun installere og teste utstyret, forklarer Adam Durant og toktleder Stefan Buenz fra CAGE, – men i juni legger vi ut på en rekke tokt der vi skal foreta hyppige målinger. Ved hjelp av instrumentene på skipet skal vi fange opp atmosfæriske signaler som kan vise metannivået ved havoverflaten – noe som potensielt kan forbindes med metan som siver fra havbunnen og opp gjennom havmassene.

Målingene skal foretas rett over kjente metanboblesøyler som stiger fra havbunnen. Luften suges inn via et inntak fra et høyt punkt på skipet, og ledes derfra ned til instrumentene. Foruten metan skal de måle bl.a. karbondioksid, karbonmonoksid, etan og ulike isotoper – sistnevnte for å finne isotopsignaturer som kan indikere kilder.

– Alle data skal overføres kontinuerlig fra skipet til NILU via satellittkommunikasjon, forteller Durant, – siden vi ønsker å kunne følge målingene fra NILU også. Om alt går som det skal, er vi og våre partnere fra CAGE klare til å legge ut på MOCAs første havforskningscruise i juni.

Til lands, til havs og i lufta med

Forskere antar at metanhydrat fra havbunnen kan være en potensiell kilde til metan i atmosfæren, og at skiftende havtemperaturer kan påvirke metanfluksen. I atmosfæren er metan en kraftig drivhusgass, som igjen kan bidra til raskere klimaoppvarming.

MOCA-prosjektet og CAGE (se faktaboks) skal kombinere og koordinere havbunns-, skips- og flybaserte målinger for å finne ut hvor mye av den metangassen som slippes ut i boblene som når opp gjennom havet og ut i atmosfæren. Fra juni til august skal «RV Helmer Hanssen» og hennes 30 mann store besetning følge på forhånd oppsatte ruter i havområdene mellom Tromsø, Svalbard og den nordlige delen av Svalbard. Der skal de foreta atmosfæriske målinger rett over områder der det er kjent at metan siver ut fra havbunnen til vannsøylen.

I det samme området plasserer CAGE og MOCA-prosjektet ut overvåkingsutstyr nede på havbunnen, som blant annet skal måle havstrømmer, temperatur og metanutslipp. I tillegg skal flykampanjer gjennomføres for å måle metankonsentrasjon og variasjon oppe i atmosfæren, forklarer NILUs Cathrine Lund Myhre, seniorforsker og prosjektleder for MOCA.

– Vi har sett en økning av metan i atmosfæren de siste 5-6 årene, fortsetter Lund Myhre, – og vi trenger mer kunnskap om hvor det kommer fra og hvilke potensielle fremtidige miljøeffekter det fører med seg i et stadig varmere klima. Kanskje ligger deler av svaret i på havets bunn?