Gå til innhold

Still miljøkrav til alle kjøretøy

Elbiler til lading
Foto: Finn Bjørklid, NILU

Elbiler kan ikke redde luftkvaliteten i norske byer alene – men som del av en breddesatsing på miljøtiltak rettet mot alle deler av kjøretøyparken er de en stadig viktigere faktor.

 

Leonor Tarrasón
Forskningsdirektør Leonor Tarrasón, NILU Foto: Ingunn Trones, NILU

Ved å satse på en kombinasjon av ulike tiltak, og tenke både helhetlig og langsiktig, vil vi ifølge forskningsdirektør Leonor Tarrasón ved NILU se en langt raskere forbedring av luftkvaliteten i norske byer.

Ikke gi opp elbilen

Ved årsskiftet var det ifølge SSB 2,9 millioner person- og lette varebiler registrert i Norge – av disse var 17 770 elbiler. Dette utgjør kun ca 0,7% av totalen, noe som får mange til å tenke at de er for få til å påvirke luftkvaliteten i norske byer positivt.

Samtidig stiger antallet solgte elbiler raskere enn noen annen kjøretøygruppe, og Tarrasón understreker at det er viktig å ikke gi opp nå. I stedet mener hun at miljøbilsatsingen bør utvides. I tillegg til flere el- og hybridpersonbiler kan offentlige tjenestebiler, busser og varebilsegmentet med stor fordel skiftes ut med elbiler og hybrider.

Med utvidet fokus på kommersiell- og offentlig transport kan elbilene bli en mye mer effektiv faktor i arbeidet med å få luftkvaliteten i norske byer opp på et nivå som tilfredsstiller EUs direktiv for luftkvalitet (2008/50/EC).

– Årsaken til at vi foreløpig kan knytte liten effekt på luftkvaliteten i Oslo direkte til elbiler er at vi har så få av dem. Elbilene utgjør foreløpig bare ca 1,25% av alle personbiler i Oslo og Akerhus, og bidrar bare med en reduksjon av 0.03% av det totale NO2-utslippet, fortsetter Tarrasón.

– Det vil ta tid før utskifting av personbilparken kan ha merkbar effekt på luftkvaliteten i norske byer. Men hvis vi i tillegg til utskifting av personbiler satser på flere og bredere tiltak rettet mot varebiler, busser og tunge kjøretøy, vil vi raskere kunne se en positiv effekt på luftkvaliteten.

Tunge kjøretøy i fokus

Til sammen slipper tungtransport, varetransport og busser ut ca. 70% av alt NO2-utslipp i Oslo. Dermed bidrar de tungt til overskridelsene av grenseverdien for årsmiddel av NO. Det er hovedårsaken til at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) tidligere i år meldte at de vurderer å trekke Norge inn for EFTA-domstolen.

– Kommunemyndighetene bør kunne gi insentiver til mer miljøvennlige transport i offentlige tjenester og sette miljøkrav for busser, drosjer og varebiler, mener Tarrasón.

– I denne sammenheng er det gledelig å høre at Bergen skal begynne å teste hybridbusser i høst, og at andre byer som Tromsø allerede har begynt med testingen. Og med støtte i Euro VI, EUs nye og strengere standard for utslipp fra tunge kjøretøy, kan norske politikere iverksette tiltak som vil sette fart på utskiftingen av dagens tungtransportmodeller til fordel for mer miljøvennlige kjøretøy med lavere utslipp av NO2.

Utfordringen er å tenke bredere, og for eksempel vurdere krav til tjenesteytere i ulike sektorer – så som renovasjonstjenester, helse- og velferdstjenester og skoleskyss. I sentrumsområder kan miljødifferensierte avgifter og etablering av lavutslippssoner gi god effekt, og gjennomgangstrafikk kan dempes både ved bruk av miljødifferensierte avgifter og tilrettelegging av omkjøringsveier.

Miljøvennlig offentlig transport

NSB og Ruter rapporterer om stadig flere passasjerer som benytter offentlig transport, i Oslo og på landsbasis. Offentlig transport er en voksende sektor, og med innføring av alternativt drivstoff og hybridløsninger for busser blir også disse aktørene stadig mer miljøvennlige.

Alt i alt blir den norske befolkningen stadig mer miljø- og klimabevisste. Det bør inspirere politiske beslutningstakere til å finne gode, helhetlige og langsiktige løsninger til beste for fellesskapet, avslutter Tarrasón.