Gå til innhold

Når er det farlig å puste?

Målestasjon i Kirkeveien
Foto: Christine F. Solbakken, NILU

Det europeiske miljøbyrået (EEA) meldte nylig at i 2011 var luftforurensning årsak til mer enn 450 000 for tidlige dødsfall i Europa. Også i Norge kan luftkvaliteten – særlig i byer om vinteren – av og til være dårlig nok til at mennesker med astma og andre luftveisplager må være forsiktige. Men hvordan vet vi hvilke dager dette er?

– Luftmålestasjonene er vårt viktigste verktøy, sier Kjersti K. Tørnkvist, avdelingsdirektør for Avdeling for måle- og instrumentteknologi ved NILU.

– Hver eneste dag samler målestasjoner, utstyrt med ulike former for instrumenter som fanger opp luftforurensning, inn data om luftkvaliteten i Norge. Dataene settes sammen til en luftkvalitetsindeks som sier noe om forurensningsnivået akkurat nå. Dette legges ut på portalen www.luftkvalitet.info.

Luftkvalitet over hele landet

Alle som er interessert kan altså gå inn på nettsiden www.luftkvalitet.info, den nasjonale portalen for visning av luftkvalitetsdata. NILU – Norsk institutt for luftforskning drifter portalen, i samarbeid med Miljødirektoratet og Statens vegvesen. Her kan du se hvor forurenset det er akkurat nå rundt omkring i landet, og du kan gå videre til mer informasjon om type forurensning, utvikling over tid, m.m.

I Norge følger vi EUs krav til antall målestasjoner i forhold til befolkningstetthet, samt konsentrasjonsnivå og forventet type luftforurensning. Til sammen står det over femti målestasjoner rundt omkring i landet, og en av NILUs oppgaver er å samle inn data fra stasjonene og gjøre dem tilgjengelige for deg.

Strategisk plasserte stasjoner

Det finnes flere ulike typer målestasjoner. De veinære stasjonene måler i hovedsak forurensning fra trafikken, og er derfor plassert nær veier og trafikknutepunkter. Bybakgrunnsstasjonene skal derimot stå slik at de fanger opp den samlede luftforurensningen fra alle mulige kilder (trafikk, oppvarming, bynær industri, naturlige kilder, etc.). I noen boligområder står det også såkalte «industripåvirkede» målestasjoner. De fanger opp eventuell luftforurensning fra industrivirksomhet i nærmiljøet.

– I de 17 byene som har egne målestasjoner for luft er det helse som står i fokus, forklarer Tørnkvist.

– Målestasjonene langs veien plasseres der man forventer størst konsentrasjon av forurensning, mens bybakgrunnsstasjonene plasseres i områder som er egnet for å finne ut hvor mye luftforurensning det er generelt i byen. Målingene bruker vi til å kontrollere at luftforurensningen i området er under de tillatte grenseverdiene. Det vil si vedtatte verdier for hvor mye det kan være av hvert stoff i lufta over en gitt periode.

Særlig om vinteren er forurensning fra trafikk, peiser og oljefyringsanlegg et stort problem, spesielt i tett befolkede områder og under visse meteorologiske forhold.

Målestasjon, innendørs
Innsiden av en målestasjon. Til venstre et instrument for måling av svevestøv. De to instrumentene midt i bildet måler henholdsvis konsentrasjonene av NO2 og CO i uteluften. (Foto: NILU)

NILU som rådgivende instans

I Norge er det kommunene som er forurensningsmyndighet, og som sørger for at nasjonale lover og regler om forurensning blir fulgt. Når det gjelder forurensning fra kjøretøy på vei samarbeider kommunene med Statens vegvesen, for Vegvesenet «eier» veiene i Norge og har også ansvaret for forurensningen de forårsaker.

Alle målestasjoner er plassert og utformet i tråd med EUs luftkvalitetsdirektiv fra 2008. Disse kravene skal sikre at luftmålingene foregår under så like forhold som mulig.

– Å bestemme hvor en målestasjon skal plasseres er en kompetanse i seg selv, forteller Tørnkvist. – NILU er nasjonalt referanselaboratorium for luft (NRL-luft), og gir bl.a. råd når kommunene skal plassere ut nye målestasjoner. For eksempel er rundt halvparten av de norske målestasjonene veinære. Kravene til dem sier blant annet noe om hvor langt fra veikanten de skal stå, og hvor stor avstanden til neste større veikryss kan være.

Service og vedlikehold

NRL-luft tilbyr også opplæring i måleteknisk kompetanse til kommuner og vegkontorer, og har utviklet et kvalitetssystem som skal sikre korrekte målinger.

I tillegg har NRL-luft ansvar for at de norske målestasjonene fungerer som de skal. Derfor besøker instrumentingeniører fra NRL-luft et antall målestasjoner i året, og sjekker at prosedyrer blir fulgt og at alle instrumenter er i orden.

– Uavhengig av hvor målestasjonen står, og om det er vi, Statens vegvesen eller kommunen som eier den, føler vi et visst ansvar for både instrumentene og dataene, sier Tørnkvist.

Vasking av vei og piggdekkgebyr

Luftkvaliteten over hele landet overvåkes nøye gjennom året, og data fra luftmålestasjonene danner grunnlag for en årlig rapport til EU. Dersom rapporten viser at det europeiske luftkvalitetsdirektivet ikke er overholdt, for eksempel ved brudd på grenseverdiene for nitrogendioksid (NO2) i en gitt by, følger EFTAs overvåkningsorgan opp saken og pålegger tiltak.

– Tiltak for å begrense svevestøv er det enkleste, forteller seniorforsker Claudia Hak. – De aller fleste som bor i Oslo er for eksempel godt kjent med både piggdekkgebyret og den tidligere miljøfartsgrensen som ble innført som støvreduserende tiltak vinterstid i 2004. I tillegg hjelper det å vaske veiene og behandle dem med ulike støvbindende midler.

Datokjøring – for diesel

Men å få ned nivåene av nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2), som dannes under forbrenning i blant annet bilmotorer, er vanskeligere. I Bergen har de siden 2010 benyttet såkalt datokjøring som akuttiltak på særlig forurensede vinterdager, og tiltaket har også vært drøftet i Oslo.

Det er en god tanke, men forskere ved NILU har flere ganger påpekt at dersom man skal iverksette datokjøring, må man samtidig sørge for at bussene som settes inn som erstatning for bilene ikke forurenser mer enn de kjøretøyene de skal kompensere for.

– Én dieselbuss slipper ut like mye NO2 som fire dieselbiler, noe som igjen tilsvarer hele 300 bensinbiler, forklarer Hak. – Det ville derfor vært mer effektivt å kun forby dieselbiler på de mest forurensede dagene, og erstatte dieselbussene med hybrid- eller gassdrevne busser.

Når det lyser rødt

I Norge er det mest luftforurensning om vinteren. Det er fordi det er da det er høyest utslipp fra flere av forurensningskildene våre – for eksempel fra vedfyring, piggdekk og eksos fra kalde bilmotorer i kuldegrader. I tillegg hender det at meteorologien jobber mot oss, og det oppstår såkalt «inversjon». Da øker temperaturen jo høyere du kommer i troposfæren (i stedet for det vanlige, at det blir kjøligere høyere opp), og den kalde lufta legger seg nærmest bakken. Kald luft er tyngre enn varm luft, så et luftlag med en inversjon er svært stabilt, og fungerer som et «lokk» over byen. Dermed blir forurensningen nede ved bakken fanget der, og dersom inversjonen varer vil luftkvaliteten stadig bli dårligere.

Alt dette vil målestasjonene kunne fange opp, og gi varsel om via www.luftkvalitet.info. Men hva bør du gjøre, om symbolet som markerer luftkvalitetsindeksen lyser rødt på kartet?

– Bor du i en by er det vanskelig å unngå luftforurensning helt, sier Claudia Hak. – Er du veldig plaget bør du holde deg inne, og lufte via vinduer som vender vekk fra trafikken. Må du ut, velg den minst trafikkerte veien, og unngå så godt du kan å kjøre, sykle eller gå der du vet det er mye trafikk.

Les mer: