Gå til innhold
Sola i ferd med å vende tilbake i Tromsø
Foto: Linda Hansen, NILU

Sola er tilbake – atmosfæren våkner til liv

Nå har sola vendt tilbake til Nord-Norge, og mørke­tida er over. Folk gleder seg over lyset og feirer med solfest, solboller og gode ønsker. Sollyset driver også prosessene i atmosfæren, som vi er svært opptatt av her på NILU. På mange måter kan man si at med sola våkner atmosfæren også til liv.

Mørketid

– Mørketida er perioden på vinteren når sola er under horisonten hele tiden, forklarer seniorforsker Tore Flatlandsmo Berglen ved NILUs avdeling for by og industri (INBY). – Mørketidsfenomenet oppstår fordi jordas akse heller omlag 23,5° i forhold til jordas bane rundt sola. Det gjør at den nordlige halvkule vender bort fra sola midt på vinteren og sola står ikke opp. Tilsvarende vender den nordlige halvkule mot sola midt på sommeren og sola går ikke ned, også kalt midnattssol.

Lengden på mørketida varierer etter hvor langt nord man befinner seg. Tromsø og Pasvikdalen, der Berglen for tiden jobber, ligger omlag like langt nord, og der er sola under horisonten fra de siste dagene i november til rundt 20. januar. Men selv om man kaller det mørketid er det ikke helt mørkt, midt på dagen er det et slags skumringslys, ofte som et vakkert blått lys. Mange kaller mørketida for «fargetida».

Svanvik i mørketida
Mørketida er ikke helt mørk. Bildet er fra målestasjonen på Svanvik i Pasvikdalen. Bildet er tatt søndag 21. desember kl. 11, dvs det lyseste tidspunktet på den mørkeste dagen i året. Foto: Tore Flatlandsmo Berglen, NILU.

OH – atmosfærens renovasjonssystem

Men hva har sollyset å si for atmosfæren?

– Kortbølget UV-stråling, dvs sollys, er nødvendig for at OH skal produseres, forteller Berglen, – og OH er på mange måter atmosfærens renovasjonssystem. Reaksjon med OH er den viktigste nedbrytningsmekanismen for gasser i atmosfæren, og OH dannes hovedsakelig ved fotolyse av O3 (ozon) med påfølgende reaksjon med H2O. I tillegg er OH viktig for dannelse av ozon i troposfæren.

– OH har kort levetid i atmosfæren, forklarer Berglen videre, – det går mindre enn et sekund fra det dannes til OH reagerer med andre gasser. Samtidig finnes OH i svært lave konsentrasjoner i atmosfæren. Likefullt er reaksjon med OH en effektiv tapsmekanisme for gasser som CH4 (metan), CO (karbonmonoksid), SO2, NO2/NOx (nitrogenoksider) og hydrokarboner i atmosfæren.

Når sola er borte…

I mørketida og i polarnatten er det fravær av sollys og derved lave nivåer av OH. I tillegg er det kaldt. De kjemiske prosessene skjer langsommere, og derfor blir levetiden til komponentene i atmosfæren, som CO, NO2 og ozon, lengre. Kjemiske prosesser på overflaten av partikler, såkalte heterogene prosesser, blir viktige.

Vinterstid er det også økt transport av forurenset luft fra Europa inn i Arktis. Det skyldes vandrende lavtrykk i Nord-Atlanteren kombinert med et stabilt, blokkerende høytrykk over Russland/Sibir. Sammen gir dette en luftstrøm fra Norden/Europa inn i arktiske områder, og bl.a. Svalbard blir et av de områdene som er mest eksponert for langtransportert luftforurensning vinterstid. Kombinasjonen av transport av forurenset luft sørfra og langsomt kjemisk tap gjør at nivåene av forurensning som NOx, SO2 og hydrokarboner øker i Arktis om vinteren.

NILU i nordlige områder

NILU har et omfattende arbeid innenfor miljøgifter i Arktis, arktisk luftkjemi og meteorologi. NILU har kontor i Tromsø, samt en kontorplass ved Bioforsk Svanhovd i Pasvikdalen. Vi har også målestasjoner bl.a. på Andøya, i Karpdalen og på Svanvik, samt et observatorium på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Spitsbergen. På Zeppelin-stasjonen måler NILU blant annet mer enn 20 klimagasser, inkludert halogenholdige klimagasser, metan, CO2, ozon og hydrokarboner. Målingene er finansiert av norske myndigheter.