Onsdag meldte TV2 at Kristiansand kommune ifølge en rapport fra NILU – Norsk institutt for luftforskning brøt med grenseverdiene for nikkel. Sannheten er at nikkelutslippene bryter med målsettingsverdiene – og det har andre konsekvenser.
I rapporten Kartlegging av forurensningssituasjonen i norske byer og tettsteder med vurdering av soneinndeling og av eksisterende målenettverk (OR 47/2014) har begrepet «grenseverdi» ved en glipp erstattet «målsettingsverdi» for nikkelmålinger i Kristiansand.
Dermed ble det skapt et feilaktig inntrykk av at målte nikkelverdiene i Kristiansand skulle medført igangsettelse av tiltak til å forbedre Kristiansandslufta. Men dette er ikke påkrevd ved brudd på målsettingsverdier dersom det vurderes til å bli for kostbart, forklarer forskningsdirektør Leonor Tarrasón ved NILUs avdeling for by og industri.
Grenseverdi vs. målsettingsverdi
I rapporten sto det opprinnelig at nikkelmålingene i Kristiansand var over grenseverdien for forurensningskomponenten nikkel. Dette er ikke riktig – nikkelverdiene var over målsettingsverdiene.
Det er forskjell på disse to begrepene. Grenseverdier settes som en kombinasjon av en konsentrasjonsgrense for en komponent i en definert tidsperiode (midlingstid), og et maksimalt antall ganger i løpet av et kalenderår denne grensen kan overskrides. Antallet tillatte overskridelser varierer fra komponent til komponent. For Tarrasón er det viktig å understreke at ethvert brudd på grenseverdiene medfører lovpålagte konsekvenser i tråd med EUs og Norges forurensningsdirektiver, med hensyn til vurdering og igangsettelse av tiltak for å forbedre luftkvaliteten.
Men for tungmetallet nikkel gjelder i stedet såkalte målsettingsverdier. Når disse overskrides kan Kristiansand kommune, uavhengig av hvor mye tiltakene måtte koste, pålegge Nikkelverket i Kristiansand å utarbeide en tiltaksutredning. Med hensyn til selve gjennomføringen av tiltak er det Miljødirektoratet som eventuelt pålegger disse, i kraft av sin rolle som forurensningsmyndighet for Nikkelverket i Kristiansand.
For gjennomføring av tiltak som følge av overskridelser av målsettingsverdier tas det i lovverket forbehold om at kostnadene ikke skal være uforholdsmessige store, og dette vil i tilfelle Miljødirektoratet vurdere. En målsettingsverdi er altså mer eller mindre det samme som en grenseverdi.
Luftkvaliteten i norske byer
Seniorforsker Dag Tønnesen forklarer at målinger av nikkelkonsentrasjon i Kristiansand ble anvendt i forbindelse med at NILU på oppdrag fra Miljødirektoratet har gjennomført en grovkartlegging av luftkvaliteten i norske byer og tettsteder de siste fem årene. Rapporten Kartlegging av forurensningssituasjonen i norske byer og tettsteder med vurdering av soneinndeling og av eksisterende målenettverk er ment som grunnlag for en mulig revidering av de norske luftkvalitetssonene og målenettverket.
Per i dag er Norge delt inn i sju luftkvalitetssoner – tre bysoner og fire regionsoner – som fungerer som basis for luftmåleprogrammene. Dagens soneinndeling er basert på en vurdering av luftkvaliteten fra 2000, men siden luftforurensningen i Norge har endret seg de siste 15 årene fant Miljødirektoratet det hensiktsmessig å vurdere målenettverket på nytt. I tillegg var det ønskelig å kartlegge hvor det er behov for å gjennomføre ytterligere målinger av luftkvalitet.
Måling og beregninger
I arbeidet med rapporten har forskere fra NILU vurdert 61 ulike byer og tettsteder, valgt ut på grunnlag av befolkningstetthet og nærhet til utslippskilder og industri. Målet er å identifisere hvilke kommuner som per i dag står i fare for å bryte terskelverdier og grenseverdier etter regelverket.
Ikke alle norske byer og tettsteder har en egen luftmålestasjon. Så for å vurdere luftforurensningsnivåer på steder der måledata ikke eksisterer har forskerne brukt en forenklet metode for å kartlegge luftkvaliteten. Beregninger av årsmiddelverdier for NO2, PM10 og PM2,5 er basert på målinger fra et referansemålested – et liknende sted med målestasjon – og så er det korrigert i forhold til data for befolkning, trafikkmengde, bakgrunnskonsentrasjoner og meteorologiske forhold. Luftforurensning fra industri er vurdert i forhold til andre forurensningskilder på stedet. Basert på disse beregningene har forskerne rangert de 61 byene og tettstedene ut fra luftforurensningssituasjonen.
Hvor er det fare for overskridelser?
Der den beregnede luftforurensningssituasjonen er antatt å være over grenseverdiene eller øvre vurderingsterskel har forskerne anbefalt at det utføres målinger for å bekrefte at situasjonen faktisk er så alvorlig som beregningene viser. Rapporten konkluderer med at det er høyt behov for målekampanjer («screening») i Bodø, Brumunddal, Gjøvik, Halden, Hamar, Harstad, Mo i Rana, Mosjøen, Moss, Sandefjord og Tønsberg. Et noe lavere behov er angitt for Levanger, Ski, Steinkjer og Vossevangen.
– Årsaken til at disse 15 byene og tettstedene anses som aktuelle, er fordi det er vurdert høyt forurensningsnivå under grovkartleggingen, eller fordi det er for lite data om områdene per i dag, forklarer Tønnesen.
Skulle det bli aktuelt å plassere ut nye målestasjoner, vil forskerne benytte screeningstudier til å finne den mest hensiktsmessige plasseringen av de nye målestasjonene. De viktigste komponentene som da skal måles er «klassikerne» svevestøv og nitrogendioksid (NO2), fordi det stadig er disse som oftest bryter med grensene i regelverket.
