Gå til innhold
Skilt med teksten "Spring is coming"

Det er vår (og støv) i lufta!

Fuglene kvitrer, sola skinner, ungene får på seg joggesko og luft­kvalitets­varselet blinker i gult, oransje og rødt. På luftkvalitet.info kan man gå inn og sjekke luftkvalitets­varselet for en rekke byer og tett­steder i Norge. De siste dagene har det lyst både rødt og oransje her og der – hva kommer det av?

Forsker Ingrid Sundvor vet svaret: Bare veier betyr mer støv, og mer støv betyr også mer luftforurensning. Mange av de partiklene som nå virvles opp fra veier og gater har vært bundet opp i snø og is gjennom vinteren, så når sola titter fram blir flere måneders støvsamling sluppet ut i det fri. Blåser det i tillegg forsterkes oppvirvlingen, og svevestøvet kan føres både høyt opp og langt av sted.

Ingrid Sundvor
Forsker Ingrid Sundvor, NILU Foto: Ingar Næss

Støvmengde fra by til by

Mengdene svevestøv varierer fra by til by. De siste dagene har for eksempel Drammen hatt flere episoder der mengdene svevestøv har brutt med grenseverdiene – det vil si at mengden svevestøv i luften har passert den tillatte konsentrasjonsgrensen i en gitt tidsperiode. Det samme har skjedd i Skiensområdet, på Hamar, i Bærum og i Oslo.

– Årsakene til at svevestøvmengdene varierer fra by til by er mange, forklarer Sundvor.

– Nedbør i form av regn eller snø hjelper til med å binde støvet til bakken, og i de byene der de bruker magnesiumklorid i veisalt og til støvbinding ser vi også at mengdene svevestøv går ned. Piggfrie dekk er også bra for luftkvaliteten – Oslo og Bergen var for eksempel oppe i 86% piggfritt i fjor, Stavanger ligger på 72%, Lillehammer på 48% og mer værharde Tromsø helt nede på 13%. Det handler rett og slett om at piggfrie dekk river opp mindre av veidekket, og dermed blir det mindre partikler på og i lufta langs veibanen.

Opp og ned

Svevestøvet i byene våre kommer i to utgaver: Støvpartikler med en diameter på 10 μm (mikrometer, tusendels millimeter) og lavere blir ofte kalt PM10. Disse partiklene kommer først og fremst fra mineraler, som fra slitasje på vei og støvoppvirvling. Støvpartikler med en diameter på 2,5 mikrometer og lavere kalles PM2,5 og er en type svevestøv som for det meste kommer fra forbrenningsprosesser som vedfyring samt eksos fra biler.

– Som forsker kan jeg logge meg inn og se på måledata i http://luftkvalitet.info, forteller Sundvor, – og det jeg ser er ganske typisk for våren. De målte mengdene av det grovere svevestøvet, PM10, stiger – og særlig på fine tørre dager ser vi høye «topper». Samtidig ser vi at med varmen synker mengdene fint svevestøv, og det kommer av at mange slutter med vedfyring på denne tiden av året.

Ta omveien

Å puste inn svevestøv er ikke sunt. Selv i meget lave konsentrasjoner har disse små partiklene påvirkning på menneskers helse – faktisk har forskerne ikke kunnet finne noen konsentrasjon som er lav nok til at svevestøv ikke utgjør noen helsefare. Særlig er luftveis-, hjerte- og karsykdommer forbundet med det, og over tid kan det også øke risikoen for lungekreft og kronisk lungebetennelse.

Så hva kan man gjøre for å minske risikoen når man nå en gang bor i en by, sola skinner og støvet svever langs gatene?

– Unngå de mest trafikkerte områdene i rushtida, anbefaler Sundvor.

Sykkel i fart
Kan du gå eller sykle en omvei, gjør heller det enn å oppholde deg langs hovedveiene lenger enn nødvendig. Foto: Johannes Jansson/norden.org

– Kan du gå eller sykle en omvei, gjør heller det enn å oppholde deg langs hovedveiene lenger enn nødvendig. La bilen stå hvis du kan, og husk også å skru på resirkulering av lufta i bilen før du havner i en kø eller kjører inn i en tunell. Hjemme bør du lufte via vinduer som vender vekk fra trafikken, og har du en gammel vedovn anbefaler vi også at du bytter til en rentbrennende utgave.