På oppdrag fra Miljødirektoratet har forskere fra NILU vurdert luftkvalitetssituasjonen i 61 ulike byer og tettsteder. Målet har vært å identifisere mulige risikoområder der det er nødvendig å finne ut mer om status for luftkvalitet.
Norge har per i dag 42 stasjoner som måler luftkvalitet fordelt på det som kalles luftkvalitetssoner. Landet har siden 2000 vært delt inn i sju luftkvalitetssoner; tre bysoner og fire regionsoner. Disse utgjør basisen for luftmåleprogrammene.
Siden luftforurensningen i Norge har endret seg de siste 15 årene har Miljødirektoratet funnet det hensiktsmessig å vurdere både luftkvalitetssonefordeling og målenettverket på nytt. I tillegg har det vært ønskelig å kartlegge hvor det er behov for å gjennomføre ytterligere målinger av luftkvalitet.
NILU – Norsk institutt for luftforskning fikk i oppdrag å gjennomføre en grovkartlegging av luftkvaliteten i norske byer og tettsteder, samt en vurdering av soneinndeling og eksisterende målenettverk. Den påfølgende rapporten Kartlegging av forurensningssituasjonen i norske byer og tettsteder med vurdering av soneinndeling og av eksisterende målenettverk (NILU OR 47/2014.pdf) er tilgjengelig for nedlasting fra NILUs nettsider.
Identifiserer mulige «risikoområder»
Langt fra alle norske byer og tettsteder har en egen luftmålestasjon. Så for å vurdere luftforurensningsnivåer på steder der måledata ikke eksisterer har NILU-forskerne brukt en forenklet metode for å kartlegge årsmiddelverdier for nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10 og PM2,5).
Metoden baserer seg på målinger fra et referansemålested – et liknende sted med målestasjon – som korrigeres i forhold til data for befolkning, trafikkmengde, bakgrunnskonsentrasjoner og meteorologiske forhold. Dersom måling av luftforurensning fra industri er aktuelt å ta med, vurderes det i forhold til andre forurensningskilder på stedet.
Med denne metoden har forskere kommet frem til eventuelle risikoområder, dvs. hvilke kommuner som per i dag enten bryter, eller står i fare for å bryte, terskelverdier og grenseverdier for luftforurensning etter regelverket.
Vil skaffe mer informasjon
Der den beregnede luftforurensningssituasjonen sannsynligvis er over grenseverdiene eller øvre vurderingsterskel anbefaler forskerne at det utføres ytterligere målinger, for å få bekreftet at situasjonen faktisk er så alvorlig som beregningene viser.
I første omgang har de konkludert med at det er høyt behov for enkle målekampanjer («screeningundersøkelser») i Bodø, Brumunddal, Gjøvik, Halden, Hamar, Harstad, Mo i Rana, Mosjøen, Moss, Sandefjord og Tønsberg. Et noe lavere behov er angitt for Levanger, Ski, Steinkjer og Vossevangen.
Nye målestasjoner må planlegges
Miljødirektoratet har planlagt å gjennomføre en del kritiske screeningundersøkelser som følge av dette prosjektet. Hvis resultatet fra screeningundersøkelsene viser at luftkvalitetssituasjonen er så alvorlig som først antatt, bør det vurderes om det er behov for nye målestasjoner for luftkvalitet.
Hvor de nye målestasjonene skal stå må planlegges nøye. Vanligvis plasseres de der befolkningen antas å bli direkte eller indirekte eksponert for de største forurensningskonsentrasjonene i løpet av et gitt tidsrom – såkalte «hotspots» for luftforurensning. Grunnen til at man plasserer målestasjonene der lufta er verst er nettopp for å kunne holde et øye med «toppnivåene» og varsle når nivåene overstiger det som er helsemessig forsvarlig.
Samtidig betyr dette også at luftkvaliteten et stykke unna der målestasjonen står kan være langt bedre – lufta er ikke lik over hele byen.
Se oversikt over luftkvaliteten i Norge nå på NILUs portal «Måledata for luftkvalitet» https://luftkvalitet.nilu.no/.