Fra NILUs årsrapport 2014: Aerosoler er en av faktorene som påvirker klimaendringer. Derfor ønsket forskere fra NILU å finne ut mer om dem, og bruke kunnskapen til å utføre mer presise prediksjoner for klimaendringene.
Sonja Grossberndt, forsker, NILU
Aerosoler består av enten små, solide partikler eller væskedråper, suspendert i luft eller gass. Jo høyere antall partikler det er inne i en sky, jo flere partikler er det å fordele kondenserende vanndamp på. Dette gjør at skyen blir hvitere og lever lenger enn vanlig. I tillegg kjøler prosessen ned temperaturen på jordoverflaten, ved at skyen reflekterer mer sollys før det når bakken.
Skaper skyer
For å finne ut mer om denne effekten, bruker NILU-forskerne på Birkenesobservatoriet spesielle instrumenter for å lage sine egne skyer. Ved å granske skyene forventer forskerne å finne ut mer om både selve partiklene og effekten de kan ha på klimaet. Ved å telle antall partikler som er i stand til å danne skydråper, kan forskerne teste og forbedre klimamodeller for å gjøre prediksjonene mer nøyaktige.
– Det største usikkerhetsmomentet for prediksjon av klimaet er det faktum at vi ikke har klimadata fra før industrialiseringen, forklarer seniorforsker Markus Fiebig ved NILUs avdeling for atmosfære og klima.
– For å finne ut i hvilken grad klimaendringsprosesser har blitt fremskyndet av menneskelig aktivitet, må vi derfor se på områder som fortsatt er forholdsvis rene. Ett av disse områdene er det sentrale Antarktis.
Det reneste stedet på jorden
Luften i Antarktis er renere enn noen andre steder på jorden, på grunn av lite forurensning fra lokale kilder.
Derfor kunne NILU-forskerne utføre en rekke tester der, med hensikt å finne ut mer om aerosolenes størrelsesfordeling og optiske egenskaper i luften.
Disse egenskapene er viktige fordi de beskriver den direkte effekten aerosol har på klimaet.
Resultatene viste at den naturlige aerosolen i Antarktis gjennomgår en årlig syklus, som kan fungere som referanseprosess for klimamodeller. Da kan de bedre representere naturlige prosesser i atmosfæren.
Måler nanopartikler i lufta
Underveis i forskningen på aerosoler, oppdaget Fiebig og hans kolleger også at gasser fra tropiske og subtropiske strøk blir transportert i stor høyde – i overkant av troposfæren – helt til det sentrale Antarktis. På sin vei oksiderer sollyset gassene, noe som resulterer i dannelsen av nye partikler. Selv om disse partiklene er svært små, mellom 30 og 100 nanometer (en milliarddels meter), kan de likevel bli målt i luftprøver.
Fiebig og hans kolleger brukte data fra Trollhaugen, NILUs observatorium i Dronning Maud Land, i FLEXPARTmodellen. De ville finne opprinnelsessted for partikler som er observert på Trollhaugen, men hvis opprinnelse ikke er kjent fra tidligere. De planlegger nå ytterligere modifikasjoner av modellen, for å muliggjøre prognoser for fremtidig fordeling av utslippene.