En nylig avsluttet evaluering av de norske miljøinstituttene viser blant annet at NILU har forskergrupper på et høyt akademisk nivå, får svært gode vurderinger i Forskningsrådets fagevalueringer – men bør vurdere flere ben å stå på i framtida.
– Innspillene og tilbakemeldingene i evalueringsrapporten er både viktige og nyttige for oss, sier administrerende direktør Kari Nygaard ved NILU.
– Dette tar vi med oss inn i kommende strategiarbeid.
Miljøinstituttene som spydspisser
I rapporten står det at «Miljøinstituttene har lenge vært fremhevet som spydspisser for Norges deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid, og spesielt innenfor EUs rammeprogrammer.»
Tallene viser at miljøinstituttene står for 14% av bevilgningene norsk instituttsektor henter hjem fra EUs rammeprogrammer. NILU og NERSC (Nansensenteret for miljø og fjernmåling) står for over halvparten av dette, og de to instituttene er også blant de mest aktive miljøene i hele Norge målt i antall deltakelser.
Struktur og samarbeid
Miljøinstituttene er uavhengige stiftelser, som står fritt til å velge sin egen organisering og samarbeidsstrategi – så utvalget anbefaler at eventuelle strukturendringer oppstår og forankres i instituttene selv.
De understreker dog at det fortsatt er et stort potensial for økt samarbeid mellom miljøinstituttene, og mellom miljøinstituttene og andre aktører. Blant annet har evalueringen avdekket et klart behov for å vitalisere CIENS-samarbeidet.
Solid og konkurransedyktig institutt
I rapporten beskrives NILU med sine 179 ansatte som et av de største miljøinstituttene. Instituttet er solid, med tydelig identitet og faglig profil, og fremstår som svært konkurransedyktig både nasjonalt og internasjonalt. NILU er blant de forskningsmiljøene i Norge som henter hjem mest midler fra EUs rammeprogrammer.
– I evalueringen beskrives NILU å være i en meget sterk posisjon på sine felt, både i Norge og internasjonalt, forteller Kari Nygaard.
– Dette er noe vi har arbeidet målrettet for å oppnå, og vår ambisjon er selvfølgelig å opprettholde vår gode posisjon samtidig som vi utvikler oss videre. En viktig del av dette er å utvikle vår faglige virksomhet i hele verdikjeden, fra måling til dataevaluering, modellering og syntese.
Internasjonal forskning
Synspunktene fra brukerundersøkelsen viser også at de sentrale brukerne av NILU er svært fornøyde med instituttets virksomhet og tjenester. Instituttet framheves som et ledende miljø og et viktig brohode for brukerne mot internasjonal forskning.
Kari Nygaard forklarer at NILUs gode tilgang på kvalifiserte utenlandske forskere gjennom mange år er viktig, kombinert med vårt langsiktige arbeid i internasjonale konvensjoner. I 2014 har instituttet ansatte fra 25 ulike nasjoner – noe som utgjør en styrke i internasjonale prosjekter og akademisk virksomhet, men som samtidig kan være en utfordring i nasjonale oppdragsprosjekter der kjennskap til norske forhold er et krav.
Utfordringer framover
Utvalget mener at NILU har et sterkt nisjepreget fokus på luftområdet, med unntak av forskningen på miljøgifter, og med fordel kan utvikle flere ben å stå på. Selv om problemstillinger rundt luftkvalitet fortsatt vil være relevante, anbefaler de at NILU jobber strategisk med å knytte sin spesialkompetanse om luftkvalitet til større spørsmål om transport og samferdsel, infrastruktur, fornybar energi og urbanisering – sistnevnte særlig i sammenheng med CIENS Urban-satsningen.
Instituttet framstår som et faglig solid miljø med flere akademisk spissgrupper, men oppfordres likevel til å gjennomføre en strategisk analyse av framtidsutsiktene, med fokus på nye koblinger, kompetansebehov, globalt markedspotensial og strategiske samarbeidspartnere.
– Dette er innspill vi setter pris på og tar med oss i vår langsiktige strategi, sier Kari Nygaard.