Gå til innhold
Biler med synlig eksos i Lillestrøm
Foto: NILU

Var lufta i Lillestrøm verre før?

Er luftkvaliteten verre i dag enn den var for 30-40 år siden? Eller visste vi bare mindre om hvor skadelig luftforurensning kunne være?

  Denne artikkelen er oppdatert pga. manglende kvalitetssikring i første utgave.

Bjarne Sivertsen
Seniorforsker Bjarne Sivertsen, NILU. Foto: NILU

De siste ukene har vi hatt perioder med kaldt, stille og stabilt vintervær over Lillestrøm – en værsituasjon som kan føre til høye konsentrasjoner av luftforurensninger nær bakken. Den siste uken har målinger fra målestasjonen ved Vigernes vist at konsentrasjonene av små partikler (svevestøv) i lufta ofte vært så høye at det kan være skadelig for helsen.

Problemet oppstår på dager med spesielle meteorologiske forhold, svært kalde dager med inversjon over byen. Da øker temperaturen jo høyere opp du kommer (i stedet for det vanlige, at det blir kjøligere høyere opp), og den kalde lufta legger seg nærmest bakken. Kald luft er tyngre enn varm luft, så et luftlag med en inversjon er svært stabilt, og fungerer som et «lokk» over byen. Dermed blir forurensningen nede ved bakken fanget der.

Når en så i tillegg ikke har noen vind å snakke om, hoper forurensningene seg opp og vi får ekstremt høye konsentrasjoner over hele Lillestrømflata.

Luftkvaliteteten i dag bedre enn for 50 år siden?

Det er vanskelig å si om luftkvaliteten er bedre i dag enn for 50 år siden sier seniorforsker Bjarne Sivertsen ved NILUs avdeling for by og industri. Sammensetningen av lufta er endret, og mens vi for 40-50 år siden primært var opptatt av SO2 og sot (det var det som ble målt og var problemet da), er vi i dag mest bekymret for NO2 og små partikler PM2,5. I følge Verdens Helseorganisasjon (WHO) er helseeffektene av SO2 mye mindre enn av NO2 og PM2.5. Blandingen av NO2 og små partikler trekker vi inn i lungene når vi puster.

Dichotomous-sampler
Dichotomous-sampleren ble brukt til å måle svevestøv i lufta. Sampleren på bildet sto ved jernverket i Mo i Rana. Foto: NILU

Systematisk måling av NOx

Nitrogenoksider (NOx) begynte vi ikke å måle systematisk før rundt 1988. Da var nivået omtrent som i dag. Hvordan det var tidligere, vet vi ikke, sier Sivertsen. For denne komponenten av luftforurensing ble nivåene høyere over hele Europa i 2009-2010, i sammenheng med innførsel av ny Euro 4- og Euro 5-teknologi i dieselbiler.

Konsentrasjonene av SO2 og PM som vi målte i Oslo for 40-50 år siden var mye høyere enn det vi måler i dag. Likevel er det mye som tyder på at helseeffektene er verre i dag, og således luftkvaliteten dårligere enn den var før.

Piggdekkforbud i Oslo har også ført til en reduksjon av PM10. På den annen side har trafikkvolumet økt betydelig, slik at partikler fra eksosutslippet (PM2.5) har økt. Vi skal heller ikke se bort fra at det fremdeles på svært kalde dager fyres opp i gamle forurensende peiser og ovner. Men denne typen fyring var vanligere før, sier Sivertsen.

Mye mer svevestøv i lufta

For svevestøv har konsentrasjonene i gjennomsnitt gått ned i de siste årene, men vi har fortsatt høye episoder. Ser vi på data fra Lillestrøm fra årene 1973-76 ser vi at svevestøvkonsentrasjonene varierte i gjennomsnitt over en måned fra 50 til 93 mikrogram pr. kubikkmeter. De høyeste døgnmiddelkonsentrasjonene var mellom 110 og 163 mikrogram pr. kubikkmeter. Dette er på omtrent samme nivå som nå i Oslo. I de siste tre årene har vi i Oslo målt maksimale døgnverdier av PM10 på over 110-180 mikrogram per kubikkmeter, sier Sivertsen.

Forurensningsnivået i Oslo for 40 år siden ble kartlagt basert på målinger av SO2 og partikler. Konsentrasjonene var i episoder svært høye, men om helseeffektene var verre enn i dag vet vi lite om. Det var altså mye vi ikke visste om luften for 40 eller 50 år siden. I dag vet vi mer om at NO2 og svevestøv (små partikler) er årsaker til pusteproblemer og helseplager

Om luftkvaliteten var verre før er vanskelig å si kategorisk. Sammensetningen av lufta var annerledes, vi har fått ny kunnskap om effektene og vi har mye bedre målemetoder, sier Sivertsen. Nå er det bare å håpe på at ytterligere tiltak vil redusere konsentrasjonene av de «farligste» komponentene, slik at luftkvaliteten blir bedre.

Gammel måler for svoveldioksid
Den såkalte «fylkeskassa» på bildet ble brukt til å måle svoveldioksid (SO2) Foto: NILU