Karbondioksid (CO2) er den viktigste klimagassen i atmosfæren. Fire av de ti landene i verden som slipper ut mest CO2 ligger per i dag i Asia, med Kina på førsteplass.
Forbrenning av fossilt brennstoff, som olje, gass og kull, er den viktigste årsaken til det økende CO2-nivået i atmosfæren. Den globale gjennomsnittskonsentrasjonen for CO2 i atmosfæren har økt fra 277 parts per million (ppm) i 1750 (før den industrielle revolusjon) til 396 ppm i 2013. Men CO2-økningen i atmosfæren utgjør omtrent halvparten av den totale CO2-mengden som frigis fra fossilt brennstoff. Den andre halvparten blir absorbert av land og hav, som fungerer som «sluk» for karbonet.
Kina leder utslippsracet
I løpet av de siste to tiårene har Asia hatt den største økningen i forbruket av fossilt brennstoff. Kina er nå det landet i verden som slipper ut mest CO2, etter å ha gått forbi USA i 2006.
– Dette gjør Asia til en svært viktig region å følge med på når det gjelder karbonutslipp, sier seniorforsker Rona Thompson fra NILU – Norsk institutt for luftforskning.
Med støtte fra the Global Carbon Project har et team av forskere fra Norge, Japan, Frankrike, Australia, Nederland, Russland og USA undersøkt Asias karbonbudsjett. Underveis har de ikke bare vurdert hvor mye CO2 som bli sluppet ut i atmosfæren, men også hvor mye CO2 som tas opp av jorden.
Beregner det landbaserte karbonlageret
Det er vanskelig å gi sikre tall for hvor store utslippene av CO2 fra fossile energikilder i Asia faktisk er. Estimatene for CO2-utslipp varierer betydelig, spesielt for Kina. For å undersøke dette benyttet forskerne tre ulike utslippsestimater i sin studie.
Ved hjelp av atmosfæriske observasjoner av CO2 fra ulike steder i Asia og resten av verden, og modeller for beregning av transport av CO2 i atmosfæren, var forskerne i stand til å beregne utvekslingen av CO2 mellom jordoverflaten og atmosfæren. Dette, i tillegg til informasjonen om mengden CO2 frigjort fra fossilt brennstoff, satte forskerne i stand til å beregne karbonopptaket, og hvordan det har endret seg over tid.
I studien har forskerne fokusert på karbonopptaket i Øst-Asia, Sør-Asia og Sørøst-Asia fra 1996 til 2012. De har fastslått at land-biosfæren i Øst-Asia i denne perioden fungerte som et karbonsluk, mens biosfæren i Sør- og Sørøst-Asia fungerte verken som sluk eller som kilde til CO2 i samme tidsrom.
Skog spiller en viktig rolle
Balansen mellom CO2 -utslipp og opptak i vegetasjon er avgjørende for å begrense klimaendringene, og skog spiller blant annet en viktig rolle for absorbering av CO2.
– Et interessant funn er at land-biosfæren i Øst-Asia har tatt opp mer CO2 over tid, og at karbonlageret dermed har økt. Dette forklarer 35% av veksten i det globale land-karbonopptaket mellom 1996 og 2012. Økningen kan skyldes skogplanting i Kina og varmere temperaturer i området, forklarer Thompson.
Tidligere studier har predikert at land-karbonopptaket i tropene kommer til å vokse og dermed ta opp mer CO2. Thompson og hennes kollegaer fant derimot få endringer i det tropiske asiatiske karbonlageret mellom 1996 og 2012. Dette kan skyldes at omfattende avskoging i Sørøst-Asia motvirker endringer som ellers ville ført til en økning i CO2-opptaket. Det de imidlertid ser er en betydelig reduksjon i CO2-opptak i Sørøst-Asia i 1997 og 1998, som følge av tørke og branner knyttet til kraftig El Niño disse årene.
– Det er viktig å forstå hvordan de land- og havbaserte CO2-lagrene utvikler seg over tid, og hvordan de påvirkes av meteorologiske forhold og klimafenomener som El Niño, sier Thompson.
Et system i ubalanse
Den globale karbonsyklusen er ute av balanse i forhold til førindustriell tid. Forbrenning av fossilt drivstoff slipper stadig ut mer CO2 til atmosfæren, og selv om CO2-opptaket i hav- og landkarbonlagrene har økt, kan de på sikt ikke veie opp for utslippsmengden.
For å bruke Asia som eksempel: Thompson og hennes kollegaer har funnet ut at opptaket i biosfæren kun utgjør ca. 17% av Asias CO2-utslipp fra fossilt brennstoff. Det er mindre enn det globale gjennomsnittet på 28%, noe som gjør det tvingende nødvendig å redusere CO2-uslippene hvis vi skal unngå omfattende klimaendringer.