Fra NILUs årsrapport 2015: NILU eier og driver en lang rekke såkalte bakgrunnsstasjoner rundt om i Norge. Disse stasjonene står litt utenfor allfarvei, og måler atmosfæriske tilførsler og sammensetning, klimadrivere, ozonlaget og UV-stråling.
Fra Birkenes i sør til Karpdalen i nord står NILUs målestasjoner for luftbåren forurensning. Noen av dem ser ut som små laftede hytter, andre er en enkel plastbøtte i et stativ. Alle er del av nettverket for overvåking av luftforurensning i Norge.
Forurensning føres med vær og vind
– Hvor bakgrunnsstasjonene står ble bestemt for lenge siden, forteller seniorforsker Wenche Aas i NILUs avdeling for atmosfære og klima.
– Målet var å få god oversikt over hvilke ulike typer forurensninger som befinner seg i lufta over Norge, og særlig over det som føres hit med vær og vind – såkalt langtransport. Derfor står også stasjonene plassert slik at de påvirkes minst mulig av lokale utslippskilder.
Overvåkingen av luft- og nedbørsinnhold av svovel startet i 1972, som en del av et omfattende forskningsprosjekt for å studere sur nedbørs virkninger på skog og fisk (SNSF-prosjektet). Prosjektet ble senere innlemmet i det nasjonale overvåkingsprogrammet til Miljødirektoratet, samt i det europeiske programmet EMEP (se faktaboks) og flere andre internasjonale nettverk. I begynnelsen var det mest fokus på å studere tilførsler av sur nedbør fra Europa. Etter hvert ble overvåkingsprogrammet gradvis utvidet til å omfatte også andre miljøtema, som overgjødsling, bakkenær ozon, partikler, miljøgifter og klima.
Stasjonsholdere i generasjoner
Ingeniørene Dorothea Schulze og Andreas Fiskum jobber begge i NILUs avdeling for måle- og instrumentteknologi. Avdelingen har ansvar for vedlikehold av måleinstrumentene NILU bruker i overvåkningen, og som del av jobben reiser ingeniørene rundt på jevnlige vedlikeholdsbesøk på de ulike stasjonene.
– Men det er stasjonsholderne som står for den daglige innsatsen, forklarer Dorothea. – De er lokale, ofte bønder, og de samler inn luft- og nedbørsprøver fra «sine» bakgrunnsstasjoner hver dag, hele året gjennom. Prøvene sender de inn til NILU på Kjeller for analyse og registrering.
– Uten stasjonsholderne hadde vi ikke kunnet ha et så grundig overvåkningsprogram som vi har i dag, forteller Andreas. – De setter sin ære i utføre jobben skikkelig, og flere av stasjonsholderjobbene har faktisk gått i arv i generasjoner.
Data gjennom tid og rom
Forskerne bruker data fra målestasjonene til å følge med på hvordan ulike forurensende stoffer sprer seg gjennom atmosfæren. De brukes som grunnlagsdata for å beregne overskridelser av gitte grenser for f.eks. forsuring og eutrofiering.
Utslipp i Europa er fortsatt hovedårsaken til sur nedbør i Norge. 90% av svovelen som avsettes her føres hit fra andre land. Nitrogen stammer i større grad fra nasjonale utslipp, blant annet landbruk, men mer enn 70% av nitrogenet er langtransportert.
– Data fra bakgrunnsstasjonene våre gir oss oversikt over hele landet, og brukes til å overvåke en lang rekke ulike komponenter, forklarer Aas. – Dette er nyttig både for å kunne fange opp nye miljøutfordringer og for å se på flere komponenter i ulike sammenhenger, som for eksempel partiklers effekt på helse og klima. I tillegg er det at vi har sammenhengende data fra langt tilbake i tid ekstremt viktig for å kunne følge med på trender og utvikling av luftforurensningen. Mye av dette kan vi takke generasjoner av stasjonsholdere for.
Last ned og les hele NILUs årsrapport for 2015
Bla i årsrapporten på nett (issuu.com):