Luftforurensning har store virkninger på helsen til europeere, særlig i urbane områder. Det skriver Det europeiske miljøbyrået (EEA) i rapporten «Air quality in Europe – 2016». Skadelig svevestøv fører til at anslagsvis 467 000 europeere dør for tidlig hvert år, av disse nesten 1600 nordmenn.
Seniorforsker Cristina Guerreiro ved NILU – Norsk institutt for luftforskning er hovedforfatter av rapporten, som fastslår at den europeiske luftkvaliteten sakte, men sikkert, blir bedre. Samtidig er luftforurensning fortsatt den største miljøhelsefaren i Europa, og i tillegg til alle som dør for tidlig lever mange med sykdommer som følge av dårlig luftkvalitet.
Fint svevestøv skader flest
EEA-rapporten «Air quality in Europe – 2016» presenterer en oppdatert oversikt og analyse av luftkvaliteten i Europa for perioden 2000-2014. Opplysningene er basert på data fra offisielle målestasjoner over hele Europa, og omfatter mer enn 400 byer. Rapporten viser at i 2014 ble ca. 85% av den urbane befolkningen i EU utsatt for fint svevestøv (PM2,5) på nivåer som Verdens helseorganisasjon (WHO) anser for skadelig for helsen. Dette svevestøvet kan forårsake eller forverre hjerte- og karsykdommer, astma og lungekreft, og kan føre til for tidlig død.
Rapporten gir også nye estimater (1) av de helsemessige konsekvensene av de mest skadelige luftforurensningene, basert på 2013-data. Eksponering for PM2,5 sto for om lag 467 000 for tidlige dødsfall i 41 europeiske land i 2013. Innenfor EU-området overskred antallet for tidlige dødsfall 430 000.
– Av disse er det ca. 1600 nordmenn, sier Cristina Guerreiro. – Dette er en liten nedgang fra fjorårets rapport, da beregningene viste 1700 for tidlige dødsfall bare i Norge, men det er fortsatt altfor mange.
Også andre typer luftforurensning krever liv. De estimerte effektene av eksponeringen for nitrogendioksid (NO2) og bakkenært ozon (O3) var på henholdsvis ca. 71 000 og 17 000 for tidlige dødsfall i Europa, ca. 170 og 70 av disse i Norge.
Krever grunnleggende endring
– Utslippsreduksjonene har ført til bedre luftkvalitet i Europa, men ikke nok til å unngå uakseptabel skade på helse og miljø, sier EEA-direktør Hans Bruyninckx.
– Vi trenger å håndtere de underliggende årsakene til luftforurensningen, noe som krever en grunnleggende og innovativ endring av hvordan vi reiser, spiser og varmer opp husene våre. Denne endringsprosessen krever handling fra oss alle, inkludert offentlige myndigheter, næringsliv, innbyggere og forskere.
Karmenu Vella, EU-kommissær for miljø, maritime saker og fiskeri, ønsker rapporten velkommen.
– Dagens EEA-rapport om luftkvalitet minner oss om at vi må holde dette temaet høyt på den politiske dagsorden, uttaler Vella. – EU-kommisjonen gjør det, og er forpliktet til å sikre forbedring av luftkvaliteten. En måte vi kan gjøre det på er å hjelpe ulike forvaltningsnivåer til å fungere bedre sammen. Hvis mange av stedene med dårligst luftkvalitet er i byer og tettsteder, så er det klart at lokale og regionale myndigheter spiller en sentral rolle i å finne løsninger. Denne uken håper jeg at Europaparlamentet vil stemme positivt på våre reduksjonsforpliktelser i det nye nasjonale utslippstak-direktivet. Dette vil legge føringer for nasjonale og lokale aktører.
Ser også bedring
Rapporten fremhever at luftkvaliteten har bedret seg i løpet av årene. Den årlige gjennomsnittsnivået for grovt svevestøv (PM10) har falt i 75% av stedene der det ble foretatt målinger i perioden 2000-2014. PM2,5-konsentrasjoner har også i gjennomsnitt sunket fra 2006 til 2014 for alle typer målestasjoner (urban, trafikk, bakgrunn, m.fl.). Eksponering for svevestøvkonsentrasjoner over Verdens helseorganisasjons anbefalinger har også gått ned i løpet av årene.
Andre viktige funn
- I 2014 ble 16% av den urbane befolkningen i de 28 EU-landene utsatt for PM10-nivåer over EUs daglige grenseverdi, mens 8% ble utsatt for PM2,5-nivåer over EUs målverdi. Men hvis man går ut fra de strengere luftkvalitetsretningslinjene Verdens helseorganisasjon har utarbeidet for å beskytte menneskers helse, ble ca. 50% og 85% av byboerne utsatt for PM10– og PM2,5-konsentrasjoner over de gitte anbefalingene.
- NO2 påvirker luftveiene direkte, men bidrar også til at det dannes svevestøv og bakkenært ozon (O3). I 2014 ble 7% av den urbane befolkningen i EU-landene utsatt for NO2-konsentrasjoner over EUs og Verdens helseorganisasjons identiske standarder. 94% av alle disse overskridelsene skyldes trafikk.
- PM2,5-utslipp fra forbrenning av kull og biomasse i husholdninger og fra kommersielle og institusjonelle bygg har ikke gått vesentlig ned. For å redusere utslipp fra disse sektorene er det viktig å gjennomføre alle tilgjengelige tiltak.
- Utslipp av ammoniakk (NH3) fra jordbruk er fortsatt høyt, og bidrar spesielt til vedvarende svevestøvnivåer og en episoder med mye svevestøv i Europa.
- Luftforurensning fortsetter å skade vegetasjon og økosystemer. I denne sammenheng er de mest skadelige luftforurensningene bakkenært ozon, ammoniakk og nitrogenoksider.
Revisjon av det nasjonale utslippstak-direktivet
Etter den politiske avtalen som ble inngått med EU-rådet i juni i år, stemmer Europaparlamentet denne uken over det reviderte nasjonal utslippstak-direktivet (NEC). Det forventes at medlemsstatene senere også bekrefter sin tilslutning til det reviderte direktivet innen utgangen av 2016. Lovforslaget vil etablere nye nasjonale utslippsreduserende forpliktelser, gjeldende fra 2020 og 2030 for SO2, NOx, NMVOC, NH3, og PM2,5. Dette vil være til hjelp for medlemsstatene i arbeidet med å bedre luftkvaliteten.
(1) En rekke variabler, inkludert befolkningstetthet, eksponering, totale dødelighetstall og demografiske endringer (så som aldring) er tatt hensyn til ved beregning av disse estimatene. De kan variere fra år til år.