Vi er nå halvveis til fordobling av CO2-strålingspådrivet i atmosfæren, selv om CO2-konsentrasjonen ikke er halvveis til fordobling.
Det er 50 år siden Syukuro Manabe og Richard Wetheralds klassiske artikkel ble publisert. Den markerte på mange måter starten på den moderne klimamodelleringen.
Manabe og Wetherald beregnet effekten av flere mulige klimadrivere, men spesielt effekten av fordobling av CO2. Doblingen av atmosfæriske CO2-konsentrasjoner har siden blitt et standardeksperiment innen klimaforskning, som en måte å sammenligne hvor sensitive ulike klimamodeller er.
Gunnar Myhre fra CiCERO og hans samarbeidspartnere Cathrine Lund Myhre fra NILU, Piers Forster fra University of Leeds og Keith Shine fra University of Reading viser at vi nå er halvveis til å fordoble CO2-strålingspådrivet siden førindustriell tid. Dette på tross av at CO2-konsentrasjonene i atmosfæren fortsatt ikke er halvveis til dobling.
Cathrine Lund Myhre sier at den globale middelverdien for CO2 var 400 parts per million (ppm) i 2015 (WMO), mens global middelverdi i førindustriell tid var ca. 278 ppm. Det kombinerte strålingspådrivet fra alle de blandede drivhusgassene (halokarboner, lystgass, metan og andre) i atmosfæren nå utgjør 84% av det strålingspådrivet vi får ved en CO2-fordobling.
– Om dagens vekst fortsetter, anslår vi at det totale pådrivet fra alle de blandede drivhusgassene vil tilsvare en dobling av CO2 rundt år 2030, sier Gunnar Myhre.
– Dette er tidligere enn antatt. Her er det tatt hensyn til revidert sterkere strålingspådriv fra metan, sier Cathrine Lund Myhre. – Et nyere studium (Etminan et al, 2016) publisert i Geophysical Research Letters gir et justert estimat for metan som er ca. 25 % kraftigere enn i forrige IPCC-rapport.