Norge i støv, hvitt og grått

– Det er ikke uvanlig at vi får høye svevestøvnivåer om våren, forklarer seniorforsker Dag Tønnesen, – men det er uvanlig at forurensningsnivåene holder seg så høye over såpass mange dager.

Svevestøv som vårfenomen

Det er flere grunner til det, ifølge Tønnesen. Svevestøv fra vei-, dekk- og bremseslitasje pluss strøsand og singel bygger seg opp gjennom hele vinteren, men holdes nede så lenge det er snø og is på bakken. Så fort det smelter og veibanen er tørr og bar, frigjøres støvet og virvles opp av forbipasserende biler.

– Siden vi har hatt en skikkelig vinter med mye snø og is har det også vært behov for mye strøsand og singel, forklarer Tønnesen videre.

– Oslo kommune oppgir å ha brukt 38 000 tonn grus til å strø veiene med i løpet av vinteren. Mye av dette har blitt knust til støv når biler kjører over det, og bidrar godt til støvmengdene vi nå ser.

For tida er det østlandsbyene som har de verste svevestøvnivåene, men etter hvert som snøen smelter og veiene blir bare vil resten av landet også oppleve mer svevestøvforurensning.

– Regn er en fordel akkurat nå, sier Tønnesen, – da holdes støvet nede og noe av det vaskes vekk. Ellers hjelper det selvsagt på situasjonen her og nå å feie gatene

Planlegg for bedre luft

– Svevestøv er svært helseskadelig, forklarer forskningsdirektør Britt Ann K. Høiskar.

– Derfor er det viktig at vi ikke bare jobber for å fjerne svevestøvet om våren når skaden har skjedd. Det finnes tiltak som er egnet til å forebygge denne typen luftforurensning, men det er opp til myndighetene å få disse på plass.

Blant de mest kjente tiltakene rettet spesielt mot svevestøv er piggdekkavgift og miljøfartsgrense.

– Ellers er det generelt viktig å unngå trafikkvekst, sier Høiskar, – spesielt i områder der vi venter høy befolkningsvekst. Mer trafikk vil gi økt utslipp av veistøv, og kan dermed bidra til at nivåene av svevestøv øker. Og her er det viktig å huske at en elektrisk bil bidrar like mye til veistøv som en diesel- eller bensinbil. På lang sikt vil byplanlegging være et viktig tiltak, så folk i stor grad kan la bilen stå. Det vil også hjelpe å bygge ut offentlig transport, og legge til rette for sykkelstier m.m. I tillegg bør det innføres eller videreføres tiltak for å redusere vedfyringsutslippene, som f.eks. Oslos tilskuddsordning for utskiftning til rentbrennende ovner.

Forskerne vil vite mer

Luftforskerne vet at svevestøv er et forurensningsproblem i det fleste norske byer. Men de vil gjerne finne ut mer om hva svevestøvet faktisk består av, og hvorfor det er så skadelig for helsa vår.

– Vi vil gjerne forske mer på helseeffekter av luftforurensning, forklarer Høiskar.

– Per i dag vet vi for lite om den fysiske og kjemiske sammensetningen av byluften og den reelle eksponeringen som befolkningen utsettes for. Målingene vi foretar er av høy kvalitet, men vi måler foreløpig bare svevestøv (PM₁₀ og PM_2,5) og NO₂ i norske byer.

Hvordan partiklene påvirker helsa vår avhenger av både mengde, størrelse, form og kjemisk sammensetning. For å finne ut mer om dette er det er behov for flere og mer avanserte målinger enn det som gjøres per i dag.

Høiskar understreker at det også er stort behov for bedre kunnskap om hvordan luftforurensningen varierer i tid og rom. Vet de det, kan de også gi bedre estimater av den reelle eksponeringen som befolkningen eksponeres for, og hvor mange som utsettes for nivåer over det helsemyndighetene anbefaler.

Vil ha observatorium der folk bor

For å skaffe seg denne kunnskapen har NILU fremmet forslag om opprettelsen av et byobservatorium til transport og kommunikasjonskomitéen i forbindelse med representantforslag 126 S – 2017-2018.

I forslaget foreslås det at Stortinget ber regjeringen om å øke forskningsinnsatsen på helsekonsekvenser av luft-, støy og lysforurensning. Ved å ta i bruk nye og innovative målinger og metoder mener forskningsdirektøren at man utvikle svært nøyaktig luftkvalitetsinformasjon i sanntid, noe som vil komme både politikere og folk flest til gode.

– Vi ønsker oss et byobservatorium, sier hun.

– Vi har allerede avanserte observatorier på Svalbard, i Sør-Norge og i Antarktis. Nå er det på tide å etablere et observatorium der folk bor.