NordicPATH-prosjektet har som mål å finne nye måter å inkludere innbyggerne i planlegging av bedre luftkvalitet, mer inkluderende byområder og bedre klima i byene de bor i.
– Ved å bruke teknologi i stedet for fysiske møter, håper vi å få flere inn i planprosessene – forhåpentligvis også de som ellers ikke engasjerer seg, sier NILU-forsker Núria Castell. – Det er for eksempel ikke så lett for en enslig forelder å møte opp til en høring om lokalplanlegging kl. 19. Å få muligheten til å dele sin mening gjennom å kommentere på et nettbasert kart gjør deltakelsen enklere.
Gjør det enkelt å delta
NordicPATHs overordnede mål er å etablere en ny modell for innbyggerdeltakelse og samarbeidsplanlegging i Norden. Hovedfokuset er urban luftkvalitet, og den tilliggende utfordringen klimaendringer utgjør.
Forskere fra Danmark, Sverige, Finland og Norge skal undersøke hvordan man kan bruke teknologi for å legge til rette for åpne samarbeidsprosesser som er enkle å ta del i. Resultatet fra disse prosessene er ment å brukes av forskere, byplanleggere og kommunale myndigheter til å skape sunne og bærekraftige byer som er bedre å leve i for alle som bor der.
Det viktigste spørsmålet for forskerne er derfor om «nedenfra og opp»-prosesser lar seg kombinere med byplanleggingspraksis og politiske prosesser i viktige miljøspørsmål.
– Vi ønsker å bruke teknologi for å gjøre det enklere for innbyggerne å være med å utforme byene sine, sier Castell. – Det er de som bor der, de vet hva som fungerer og hva som ikke gjør det. De har også ideer og tanker om hvordan de kan gjøre nærmiljøet sitt bedre – så vi må finne måter for dem å dele det på.
Små sensorer, store resultater
Miljøovervåkning er kjernen i en felles utforming av tiltak for å øke «leveligheten» og kvaliteten på folks liv i byene. NordicPATH har også som mål å ta for seg luftforurensning på ulike nivåer, og redusere klimaendringer gjennom samstyring.
Per i dag er det langt mellom referansestasjonene for overvåkning av luftkvalitet i Norden, hovedsakelig på grunn av kostnader. Det betyr at det for store boområder ikke foreligger informasjon om lokal luftkvalitet. Rimelige sensorsystemer som måler ulike typer luftforurensning kan avhjelpe dette, og muliggjøre sanntidsobservasjoner med høy romlig oppløsning.
– Som et tiltak for å engasjere innbyggerne i å overvåke den lokale luftkvaliteten vil vi distribuere små og enkle sensorer som måler svevestøv og NO2, sier Castell. – Vi vet at disse lavkost-sensorene ofte genererer data av usikker kvalitet. Men ved å distribuere mange sensorer og etablere gode rutiner for kvalitetskontroll av dataene, vil sensorene kunne gi både innbyggerne og oss nok informasjon til å kunne kartlegge områder der luftkvaliteten er et problem.
Distribusjon i stor skala vil bidra til å øke kunnskapen om sensorteknologi og å utvikle optimale metoder for å støtte bruken av innbyggerdrevne lavkost-sensornettverk. For å utnytte potensialet til denne overvåkningsteknologien fullt ut, planlegger forskerne å bruke statistikk til å kombinere sensordata med andre relevante luftkvalitetsdata. De vil bruke maskinlæring og big data-analyse til å slå sammen data innbyggerne samler inn med offisielle data innhentet av myndighetene og forskersamfunnet. Dette vil forbedre dagens forståelse av lokal luftkvalitet, og bidra til å adressere miljøproblemer raskere og mer effektivt enn med dagens overvåknings- og modelleringsteknikker.
Anonymitet, likeverd, mangfold
– Vi planlegger også å bruke såkalte PPGIS (public participation Geographical Information Systems), slik som finske Mapita OYs interaktive løsning Maptionnaire, forklarer Castell. – I PPGIS kan innbyggerne gi anonyme tilbakemeldinger og forslag angående et offentlig rom direkte inn i en kartstruktur.
Muligheten til å svare anonymt kan bidra til større mangfold, likeverd og pålitelighet. Respondentene kan ikke se hverandres innspill, og kan dermed fritt dele sine meninger.
– Etter en slik kampanje får kommunale myndigheter tilgang til et samlet sett med de ulike tilbakemeldingene, sier Castell. – Akkurat dette er et sentralt aspekt ved NordicPATH-prosjektet; å omsette data til håndgripelig informasjon som by- og miljøplanleggerne kan integrere i sitt arbeid.