I Norge bruker vi ofte gummigranulat produsert av kasserte bildekk til kunstgressbaner og dekker på lekeplasser og gangveier. Bildekkene inneholder i tillegg til gummi også en cocktail av kjemikalier som fyllstoffer, stabilisatorer, pigmenter, oljer, harpikser og en rekke andre organiske forbindelser og tungmetaller som kan lekke ut i miljøet.
I en ny studie har man funnet ut at denne typen gummigranulat inneholder en omfattende blanding av organiske kjemikalier som PAH, ftalater, benzotiazoler, bisfenoler og tungmetaller. Denne cocktailen av organiske tilsetningsstoffer og metaller lekker ut til sjøvann fra gummigranulatene, og medfører høye konsentrasjoner av benzotiazoler og sink, samt påviselige nivåer av PAH-er og fenolforbindelser i sigevannet.
– Tidligere studier har hovedsakelig undersøkt utvasking fra gummigranulat i jord og ferskvann, sier Dr. Dorte Herzke fra NILU. Hun er co-prosjektleder i studien, og medforfatter på den nylig publiserte vitenskapelige artikkelen.
– Men mye av denne gummien havner også i kystnære marine miljøer i Norge, via dekkslitasje på veier, snø som er fjernes fra kunstgressbaner og avløp fra vaskemaskiner der man har vasket spillernes klær, sier Herzke.
– I dag vet vi at gummi fra bildekk er en av de største bidragsyterne til mikroplastforurensning i havene. Vi ønsket derfor å undersøke om gummigranulat kan forurense sjøvann, og om det er giftig for marine organismer.
Som en del av studien gjennomførte Herzke og hennes medarbeidere en omfattende laboratorieundersøkelse der de undersøkte den kjemiske cocktailen i gummigranulatene og i sigevann fra disse.
– Vi ble overrasket over den høye forekomsten av kjemikalier i disse gummipartiklene som i så stort omfang brukes på sports- og lekeplasser både innen- og utendørs, sier Herzke.
– For å forstå påvirkningen på marine organismer utsatte vi hoppekreps (Copepoda) for et bredt spekter av sigevannskonsentrasjoner fortynnet i sjøvann. Utvaskingen var giftig ved høye konsentrasjoner, vist ved høy dødelighet av hoppekreps i løpet av få dager. Men svært lave konsentrasjoner førte derimot ikke til dødelighet, de så ut til å bli tolerert av organismene, i det minste på kort sikt, sier Herzke.
– Problemet er at vi foreløpig ikke kjenner konsentrasjonen av partikler som stammer fra gummigranulat og generell dekkslitasje langs norskekysten. Men vi vet at disse partiklene oppfører seg som andre mikroplastpartikler i miljøet; De vil bestå i mange, mange år og sakte slites ned til mindre og mindre partikler.
