79 år etter andre verdenskrig ligger enorme mengder krigsetterlatenskaper fortsatt igjen i naturen i Øst-Finnmark. Når ammunisjon, eksplosiver, batterier og annet brytes ned kan miljøgifter lekke ut og gjøre skade på miljøet.
Finnmark er den delen av Norge som ble hardest rammet av krigshandlingene under 2. verdenskrig. Krigen og ødeleggelsene satte dype spor og krigserfaringene sitter dypere i finnmarkingene enn i befolkninga ellers.
Grenseområdene mot Sovjetunionen var spesielt viktige for den tyske arméens forsøk på å erobre Murmansk, og flere hundre tusen soldater var stasjonert i Øst-Finnmark. Da tyskerne trakk seg tilbake i 1944-45 brant de ned og ødela så å si alt av bygninger og infrastruktur.
Ammunisjon, kjøretøy og batterier
Etter tilbaketrekningen ble enorme mengder krigsetterlatenskaper liggende igjen i vann, innsjøer, myrer og elver. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har gjort anslag som tilsier at det ble dumpet rundt 200 000 tonn ammunisjon i Norge. I tillegg kommer annet krigsmateriell.
Øst-Finnmark ble frigjort i oktober 1944. 79 år senere er det økende fare for at beholdere, kasser, (olje)fat, hylstre og patroner er i ferd med å brytes ned og ruste i stykker. Dette øker risikoen for at skadelige kjemikalier kan lekke ut i omgivelsene.
Disse skadelige kjemikaliene kan være tungmetaller fra hylstre, batterier, kasser, kjøretøyer og annet materiell. De kan også være organiske miljøgifter fra ammunisjon, eksplosiver, maling og drivstoff. Organiske miljøgifter er kort fortalt stoffer som inneholder karbon, som for eksempel trinitrotoluen. Folk flest kjenner dette stoffet som TNT, med kjemisk formel C6H2(NO2)3CH3.
I et prosjekt for Klima- og miljødepartementet (KLD) har forskere fra NILU, NIBIO og Akvaplan-niva studert miljøgifter fra disse krigsetterlatenskapene.
Sedimentprøver fra tre vann
I vann og tjern vil det alltid være partikler som flyter rundt i vannet. Disse partiklene kan tilføres via bekker og elver, eller det kan være organisk materiale som dannes lokalt. Etter hvert vil partiklene synke og avsettes på bunnen. Dette bunnlaget kalles sediment.
Over år blir sedimentlaget på bunnen tykkere og tykkere. De øverste lagene er nyest, og så øker alderen etter hvert som man går nedover i sedimentet. I innsjøer i Nord-Norge avsettes det typisk mellom 0,7 og 1,4 mm bunnsediment i året.
I forbindelse med prosjektet har forskerne blant annet tatt sedimentprøver i tre vann i Øst-Finnmark; Førstevann og Andrevann ved Kirkenes og Firkantvann som ligger sørover mot Pasvikdalen. Fra tidsvitner vet vi at alle tre vannene er påvirket av krigsetterlatenskaper. Det ble dumpet mye her da krigen var slutt, men i Førstevann og Andrevann ved Kirkenes ble det også sluppet mye bomber.
Historisk arkiv for miljøgifter
Når forskere tar sedimentprøver i vann bruker de en kjerneprøvetaker som består av et langt rør med et lodd. Prøvetakeren senkes ned i sedimentene. Røret går typisk 20-40 cm ned i bunnlaget, og når det dras opp igjen følger en del av bunnen med inne i røret.
Sedimentkjernen inne i røret inneholder avsetninger fra mange år tilbake. De nyeste avsetningene er naturlig nok øverst, og avsetningene blir eldre jo lenger ned i kjernen man går. Kjernen deles i skiver på 0,5 til 1 cm, og disse analyseres for miljøgifter. Resultatene vil da gi et bilde på nivåene av miljøgifter bakover i tid. Slik sett fungerer sedimenter som et historisk arkiv for miljøgifter.
Hva finner forskerne?
Tungmetallene bly, kobber, sink og antimon er kjente metaller som brukes i ammunisjon og annet krigsmateriell.
La oss vise et eksempel, her fra Firkantvann. Figuren viser resultatene for antimon (Sb). Hver rute i høyden tilsvarer 5 centimeter bunnlag.
Vi ser tydelig at antimon-konsentrasjonen øker i de 5 øverste centimeterne sammenlignet med lagene under. Det stemmer bra med at tyskerne dumpet materiell her for litt over 70 år siden: Hvis det avsettes 0,7 mm i året vil det ta 71 år å bygge opp et lag på 5 cm.
Veien videre
I vår tid er det økende bevissthet rundt hva denne typen krigsetterlatenskaper kan bety for natur og miljø. Sør-Varanger kommune på grensa mot Russland har laget en egen krigsminneplan. Kunnskap fra dette KLD-prosjektet vil være et bidrag i dette arbeidet.
Samtidig ligger det enorme mengder krigsmateriell igjen i naturen, og det er umulig å fjerne alt. Men det er viktig å kartlegge problemet og miljøprosjektet til NILU, Akvaplan-niva og NIBIO Svanhovd er et godt og viktig bidrag.
