Flere trær i byen gir ikke automatisk bedre luftkvalitet

At grønn vegetasjon bedrer luftkvaliteten er en påstand vi ofte møter. Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og NILU undersøkte denne sammenhengen nærmere. De brukte målinger av luftkvalitet fra byer i Europa og USA, og kombinerte disse dataene med en kartlegging av endringer i vegetasjonen i de samme områdene. Resultatene, som nå er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences, punkterer myten.

– Vi fant ikke bevis for at endringer i grønn vegetasjon i byer har en betydelig effekt på luftkvaliteten. Noen ganger påvirker grøntområder luftkvaliteten positivt, andre ganger negativt, forteller NINA-forsker Erik Stange.

Det er særlig på gatenivå at forskerne finner en negativ effekt, det vil si en skala på 15-60 meters radius.

– På gatenivå kan vegetasjon begrense ventilasjonen, og føre til at forurensningen blir værende lenger nær bakken. Det er kjent fra før at ventilasjon av forurenset luft har en langt større effekt på bedring av luftkvalitet enn vegetasjonen, og dette er noe som våre funn også bekrefter, forklarer Stange.

Satellittbilder viser hvordan vegetasjon endrer seg

I studien brukte forskerne satellittbilder for å beregne hvorvidt arealet av både tredekke og all vegetasjon hadde endret seg i løpet av samme tiåret på romlig skala.

Seniorforsker Philipp Schneider fra NILU bidro til denne delen av arbeidet. Han forteller at denne studien er et godt eksempel på indirekte bruk av høyoppløselige satellittbilder for å forstå luftkvaliteten bedre, selv om direkte observasjon av luftkvalitet fra verdensrommet vanligvis bare er mulig i grovere skalaer.

Han sier også at selv om forskerne ikke fant en vesentlig sammenheng mellom endringer i vegetasjon og luftkvalitet i denne storskala-studien, kan de ikke utelukke at en svak kobling kan være til stede i et lokalt, mer kontrollert eksperiment.

– Den viktigste strategien for å redusere luftforurensning er fortsatt å redusere utslippene i stedet for å satse på urbane tredekke som et avbøtende tiltak, sier han.

Positiv effekt når vi zoomer ut til bynivå

Når forskerne så isolert på endringer i tredekke og annen vegetasjon på større skala, som nabolag eller hele byer, fant de imidlertid noen tilfeller hvor en økning i vegetasjon påvirket luftkvaliteten positivt, spesielt med hensyn til partikler i luften. Men effekten var liten.

– Selv om funnene våre viser at å gjøre byene grønnere kan bedre luftkvaliteten på bynivå, så er ikke effekten så stor. Og som vi har sett, kan effekten til og med være negativ på gatenivå. Istedenfor å fortsette å tenke at vi kan gjøre opp for utslipp gjennom å plante masse trær i byen bør vi kanskje stille oss spørsmålet hvordan kan vi plante trær for å ikke forringe luftkvaliteten, sier Stange.

Mange andre positive effekter av grøntområder

For selv om effekten på luftkvalitet er mindre enn myten skulle tilsi, har grønn vegetasjon i byer mange andre positive effekter.

Trær gjør mikroklimaet bedre: de gjør hetebølger mer levelige, og bremser vinden i kaldere klima. De bidrar til å ta unna overvann ved kraftig regnvær, og bidrar til å øke naturmangfoldet. I tillegg til at de er et estetisk element som kan bidra til trivsel.

– Men trærne må plasseres riktig, avslutter Stange.

Den originale saken ble først publisert av NINA.