Forskning på Svalbard viser at atmosfærisk avsetning av PFAS i arktiske områder kan være opptil 71 ganger høyere i løpet av sommeren sammenlignet med vinteren.
Mange savner kanskje sol og varme nå i vintermørket, men for en type forurensing i Arktis er så lite sol som mulig faktisk en fordel.
I en forskningsartikkel som nylig er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Science & Technology viser NILU-forsker William Hartz at sollyset påvirker hvor mange skadelige PFAS-kjemikalier som havner i Arktis.
Sola endrer PFAS-stoffene
— Etter at PFAS-stoffene er sluppet ut i atmosfæren, transporteres de gjennom lufta. På et tidspunkt blir stoffene forandret til en annen type PFAS-stoffer. Dette er de PFAS-ene som avsettes. Det vil si at de havner i miljøet på bakken ved nedbør som regn og snø, forklarer Hartz.
Han forteller at denne avgjørende transformasjonen, som forandrer såkalte PFAS-forløpere til de mer stabile PFAS-ene han har observert i den arktiske snøen, krever sollys for å settes i gang.
— Om vinteren, med delvis eller fullstendig mørketid, så vi lite avsetting av PFAS i snøen.
Mange PFAS-stoffer i Arktis
William Hartz har tidligere studert PFAS-avsetting på en isbre på Svalbard fra en iskjerne. Isprøvene fra iskjernen viste mange PFAS-stoffer i isen som kom på grunn av utslipp fra ulike fluorkjemiske industrier andre steder på jorden. De ble transportert til Arktis gjennom luften.
— I vår nyeste studie har vi samlet prøver av overflatesnø på en avsidesliggende isbre på Svalbard fra januar til august og målt PFAS i dem. Da fant vi ut at den atmosfæriske avsetningen av noen PFAS var opptil 71 ganger høyere om sommeren, med 24-timers dagslys, sammenlignet med vinteren, forteller Hartz.
Denne studien har gått bredere ut enn mange tidligere studier. Forskerne har analysert for hele 45 ulike PFAS-kjemikalier i Arktis. De fant 36 ulike PFAS-forbindelser på Svalbard. Mange av dem ble oppdaget på avsidesliggende områder, langt borte fra lokale utslippskilder.
— PFAS-forurensningen i Arktis er kjemisk mangfoldig og geografisk utbredt, selv i avsidesliggende områder, sier forskeren.
Dårlig nytt for arktisk liv
Den massive økningen i avsetting av PFAS fra atmosfæren til snøen skjer samtidig med at solen kommer tilbake til de arktiske områdene om våren. Det er ikke heldig for det sårbare livet i Arktis.
— Økningen skjer på samme tid som mange av organismene i Arktis “våkner til liv” etter polarnatten. Plankton i sjøisens økosystem våkner opp når sola returnerer til Arktis. De lever og formerer seg samtidig med at mengden PFAS-avsetting øker, påpeker Hartz.
Han mener det er sannsynlig at kjemikaliene tas opp av plankton. Disse blir spist av fisk, som igjen spises av sel, som så blir mat for større marine pattedyr som spekkhuggere og isbjørner. Fisk og pattedyr fra Arktis kan også ende opp som mat for mennesker.
— PFAS kommer inn i systemet tidlig og hoper seg opp videre i næringskjeden.
Hartz viser også til en studie der det er funnet høye nivåer av en PFAS-type kalt PFOS (perfluoroktylsulfonat) i blodet til isbjørner. Mengden (et par hundre nanogram PFOS per gram blod) tilsvarer det mennesker bosatt ved PFAS-produserende fabrikker i Kina har.
— Det er tankevekkende at PFOS-nivåene til isbjørner, som lever i svært avsidesliggende områder i Arktis, er på linje med noen av de mest forurensningsutsatte menneskene i verden, sier han.
Norge ønsker PFAS-forbud
Hartz tror at funnene hans kan fungere som et godt argument for å regulere utslipp av PFAS til atmosfæren. Norge og en rekke andre land har tatt til orde for et bredt forbud mot PFAS i EU.
— Det er ingenting vi kan gjøre som vil hindre sola i å sette i gang disse prosessene. Hvis vi ønsker å redusere PFAS-avsetting må vi redusere hvor mye PFAS vi slipper ut i atmosfæren til å begynne med.
Forskeren forklarer at enkelte PFAS-forløpere har kort levetid i atmosfæren før de endres til andre PFAS-er som avsettes i snøen. Dersom vi forbød disse i dag, mener han vi ville kunne se resultater allerede innen et år for noen bestemte PFAS-forbindelser han har studert.
— På kort sikt kan det ha en stor påvirkning på avsettingen av de to PFAS-typene PFOA (perfluorert oktansyre) og PFOS dersom vi klarer å begrense eller avskaffe utslippene av deres forløpere.
Påvirker også vårt drikkevann
Hartz påpeker at avsettingen av PFAS i nedbør ikke er et problem som er forbeholdt arktiske områder.
Nesten 90 prosent av drikkevannet i Norge kommer fra overflatevann som elver og innsjøer. Disse fylles opp av nedbør som også bærer med seg PFAS-er fra atmosfæren.
— Norge har sånn sett en sterk motivasjon for å sørge for at det som faller ned fra himmelen i nedbøren er rent. Når vi finner disse stoffene i avsidesliggende steder på Svalbard, kan du være sikker på at de også finnes her, sier forskeren.
