Bruk av sjøvann i jernutvinning førte til store – men utilsiktede – utslipp av miljøgiften dioksiner i Kirkenes på 90-tallet. NILU og Naturvernforbundet har analysert gjedde for å finne ut om dioksinnivåene er på vei ned.
Sør for Kirkenes i Øst-Finnmark, helt på grensen mot Russland, er det store forekomster av jernmalm. AS Sydvaranger Gruver var en hjørnesteinsbedrift med gruver i Bjørnevatn, om lag 10 km sør for Kirkenes. I tillegg hadde de oppredningsanlegg i Kirkenes, der de bearbeidet jernmalmen.
Oppvarming av malm slapp ut dioksiner til miljøet
På Kirkeneshalvøya er det mangel på ferskvann. For å spare ferskvann ble det derfor brukt sjøvann i røstingsprosessen på 1990-tallet. «Røsting» er betegnelsen på prosessen som skjer når malm varmes opp over lang tid for å fjerne forurensning og andre uønskede stoffer.
Seniorforsker Tore Flatlandsmo Berglen ved NILU forklarer at sjøvann inneholder salt, og den kjemiske betegnelsen NaCl (natriumklorid) røper at dette saltet også inneholder klor. Kloret i saltet kombinert med høy temperatur når malmen røstes førte til at det ble dannet dioksiner, som så slapp ut i miljøet.
Som følge av røsting med sjøvann hadde Kirkenes faktisk Norges største dioksinkilde rett ved byen. På 90-tallet ble det gjort et stort arbeid for å kartlegge spredning av dioksiner i Kirkenes, samt at det ble gjort undersøkelser i det ytre miljø.
Forskningsinstituttene NILU, NIVA og Akvaplan-niva med flere gjorde undersøkelser av dioksiner i 1995, 1996, 1997, 2003 og 2009 (se rapporter i faktaboks under).
Nye analyser av fisk
Dioksiner har lang levetid og brytes langsomt ned i naturen. Dermed var det på tide å gjøre nye analyser for å se om nivåene har gått ned. Naturvernforbundet i Sør-Varanger og NILU tok derfor initiativ til en felles dugnad.
Naturvernforbundet gjorde feltarbeid og fisket gjedde, mens NILU analyserte gjeddene for dioksiner. I september 2024 sendte Naturvernforbundet to gjedder på hhv. 2,6 og 2,9 kg til NILUs laboratorier på Kjeller. Der ble både fiskefilet og fiskelever analysert, og resultatene deretter presentert i et eget notat.
– Vår konklusjon er at konsentrasjonene av dioksiner og dioksinlignende PCB i gjedde i innsjøen Førstevann er forhøyet. Fisken er med andre ord fortsatt klart påvirket av tidligere industriutslipp, sier Berglen.
Maks 146 gram gjedde per uke på menyen
Grenseverdien for dioksiner (ukentlig tolerabelt inntak, eng. TWI, Tolerable Weekly Intake) sier at en person som veier 70 kilo skal maks få i seg et inntak på 140 picogram toksiske ekvivalenter per uke.
Analysene av muskel fra de to gjeddene viser at for å holde seg under den anbefalte grenseverdien kunne en person på 70 kilo spist 146 g filet av den første gjedda i løpet av en uke. Av gjedde nummer to kunne hen bare spist 61 gram filet, da den inneholdt mer dioksiner enn gjedde nummer en.
– Henholdsvis146 gram og 61 gram fisk må sies å være en beskjeden mengde i ukemenyen til en voksen person. Det forutsetter dessuten at gjedde var den eneste dioksinholdige matvaren vedkommende spiste den uken, understreker Berglen.
Ut fra disse resultatene er seniorforskeren fornøyd med at Klima- og miljødepartementet og Statsforvalteren i Troms og Finnmark har bevilget midler til videre arbeid i 2025.
– Vi ser fram til å analysere ytterligere prøver for å få et bedre bilde av situasjonen i Førstevann med tanke på dioksiner og dioksinlignende PCB, konkluderer han.
