Den årlige CAMS-rapporten om luftkvalitet i Europa, skrevet av forskere ved NILU, viser at luftkvaliteten fortsetter å bli bedre. En kombinasjon av utslipp og sesongmessige værforhold skaper likevel luftforurensingsepisoder enkelte steder.
Utslipp av de viktigste forurensende stoffene, som er regulert av luftkvalitetsdirektivet, synker over hele kontinentet. Dette gir en klar indikasjon på hvor vellykket det har vært med mangeårig luftkvalitetspolitikk, teknologiske forbedringer og renere, mer effektive industri- og transportsystemer.
– Europa fortsetter å gjøre jevne fremskritt i å forbedre luftkvaliteten takket være vedvarende innsats for å redusere utslipp fra transport, industri, boligoppvarming og andre viktige sektorer, sier CAMS-direktør Laurence Rouil.
Noen deler av Europa opplever imidlertid fortsatt situasjoner med store luftforurensningsepisoder. Det gjelder spesielt under kalde og stabile meteorologiske forhold om vinteren og hetebølger om sommeren. Europa opplevde også alvorlige skogbranner sommeren 2025 som bidro til episoder med partikkelforurensning.
Overvåkingsstasjoner over hele Europa
Denne kunnskapen kommer fram i Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) sin rapport om europeisk luftkvalitet i 2025, som nylig ble publisert. Seniorforskerne Paul Hamer, Joana Soares og Leonor Tarrasón ved NILU har vært ansvarlig for utarbeidelsen av denne rapporten, sammen med kollegaer fra Ineris, Meteorologisk institutt, TNO og ECMWF.
CAMS-rapporten bygger på data fra CAMS’ europeiske luftkvalitetsanalyse som bruker observasjoner fra overvåkingsstasjoner over hele Europa. Den gir informasjon om luftkvalitetstrender og utvalgte større hendelser for de viktigste forurensningene: Ozon, nitrogendioksid (NO2) og grove og fine partikler (PM10 og PM2.5). De utgjør alle en risiko for menneskers helse og for miljøet.
– Ved å kombinere observasjoner og avansert atmosfærisk modellering gir CAMS et konsistent europeisk perspektiv på luftkvalitet, og hjelper beslutningstakere og nasjonale myndigheter med å bedre forstå både langsiktige trender og driverne bak store forurensningsepisoder, sier Rouil.
Utslippene synker, regulering fungerer
Det overordnede bildet er fortsatt positivt, med en stadig forbedring av luftkvaliteten i hele Europa. Utslipp av de viktigste luftforurensende stoffene har sunket jevnt takket være flere tiår med miljøpolitikk, teknologiske fremskritt og renere industri- og transportsystemer.
Siden 2015 har utslippene av svoveloksider (SOx) og nitrogenoksider (NOx) falt med omtrent 3–5 % per år i hele EU, med de mest betydelige reduksjonene oppnådd i industri og veitransport. Industriutslippene av SOx har falt med 59 %, mens NOx-utslippene fra industrien har gått ned med 39 %. Utslippene fra veitransport har også falt betydelig, med reduksjoner på 40 % for NOx og 34 % for PM2,5.
Reduksjonene understreker effektiviteten av politiske tiltak for å redusere utslipp i Europa. Til tross for fortsatt økonomisk aktivitet blir utslipp i økende grad frikoblet fra industriproduksjon og transportetterspørsel. Denne fremgangen støttes ytterligere av forpliktelser til utslippsreduksjon i henhold til EUs direktiv om nasjonale utslippsreduksjonsforpliktelser (NEC), som etablerer juridisk bindende nasjonale grenser for hver EU-medlemsstat for å redusere utslipp som skader menneskers helse og miljøet.
Ekstreme temperaturer
Til tross for fremskritt i å kutte de totale utslippene, advarer rapporten om at miljøbelastninger blir en stadig viktigere faktor for å bestemme luftkvalitetsresultatene i hele Europa.
Ifølge rapporten European State of the Climate 2025 var 2025 det tredje varmeste året registrert i Europa, samtidig som det var preget av markante regionale forskjeller. Disse forholdene hadde viktige implikasjoner for luftkvaliteten i hele Europa. Høye temperaturer, intenst sollys og stillestående atmosfæriske forhold skapte gunstige forhold for ozondannelse om sommeren, mens langvarige tørre forhold bidro til alvorlig skogbrannaktivitet i deler av Sør-Europa.
– Skogbrannene i august 2025 viste hvor tett disse farlige hendelsene er knyttet til luftkvaliteten. I tillegg til å øke nivåene av partikler på overflatenivå, bidro brannsøylene også til økningen i ozonnivåene på overflaten i Nord-Portugal og Spania. Dette på grunn av utslipp av betydelige mengder ozonforløpere som reagerer i sollys når røyken beveger seg, sier Paul Hamer, seniorforsker ved NILU og hovedforfatter av rapporten.
En kaldere enn gjennomsnittlig vinter bidro også til forhøyede partikkelkonsentrasjoner, hovedsakelig som følge av utslipp fra oppvarming.
Kilde:
Den årlige rapporten om europeisk luftkvalitet 2025, sammendrag og tilhørende artikkel er tilgjengelig (på engelsk) HER.
