Akkurat nå er det mer enn 100 aktive skogbranner bare i Nord-Ontario, noe som ifølge IQAir gjør Torontos luftkvalitet til blant de verste i verden. Andre nordamerikanske storbyer som New York, Washington CD og Detroit er også rammet.

Modeller og laserstråler overvåker røyken

Forskere fra NILU følger med på de canadiske skogbrannene med stor interesse – og med flere ulike teknologier.

Simuleringen laget med FLEXPART viser transporten av karbonmonoksidutslipp (CO) fra de kanadiske skogbrannene mellom 10. juli og 20. juli 2026. Kilde: NILU

– Vi brukte FLEXPART-modellen til å simulere den atmosfæriske transporten av karbonmonoksid- (CO) og røykpartikkelutslippet fra skogbrannene fra Canada og mot Europa, fra 10. til 20. juli. Dette ble gjort som en del av det NILU-ledede EU-prosjektet HealthRiskADAPT. Vi fanget også opp et signal forårsaket av røykpartiklene fra brannene med instrumenter på Birkenesobservatoriet i Sør-Norge, sier seniorforsker Sabine Eckhardt.

Til modelleringen brukte hun brannutslippsdata fra ECMWFs Global Fire Assimilation System (GFAS) og meteorologiske data fra NOAAs Global Forecast System (GFS).

Karbonmonoksid og aerosoler slippes begge ut fra skogbranner og kan transporteres gjennom atmosfæren over lange avstander – også på tvers av kontinenter, i dette tilfellet fra Canada til Norge.

Dermed kunne seniorforsker Kerstin Stebel oppdage røyksignalet over Birkenes-observatoriet med et ceilometer, som på norsk også kalles en «skyhøydemåler».

– Veldig enkelt forklart «ser» ceilometeret partikler i luften ved å sende opp en laserstråle og så vurdere det reflekterte signalet fra partiklene når strålen treffer dem. 15. juli var røyklagene synlige på ca. 2,5 kilometers høyde, sier hun.

2026 på en femteplass så langt

– Så langt i 2026 har de kanadiske skogbrannene forårsaket at rundt 150 megatonn (Mt) eller 150 millioner tonn biomasse – organisk materiale som vegetasjon, i vekt etter tørking – har gått opp i røyk, sier seniorforsker Johannes Kaiser.

Til sammenligning hadde de katastrofale skogbrannene som herjet Canada i 2023 brent opp rundt 500 Mt biomasse i midten av juli, og nærmere 1000 Mt i slutten av september.

– De 150 millioner tonnene som har brent opp så langt i år er langt fra like ekstremt. Likevel, basert på CAMS GFAS-data, er det godt over gjennomsnittet. Av de siste 23 årene er 2026 så langt på femte plass når det gjelder mengde biomasse brent frem til midten av juli, forklarer Kaiser.

Stor variasjon

– I 2023 bidro Northwest Territories mest av alle de kanadiske territoriene, med 120 millioner tonn biomasse brent ved utgangen av 2023. I år er de nok en gang den største bidragsyteren når det gjelder biomasse brent opp av skogbranner, sier Kaiser.

Når han ser på kanadiske skogbranndata fra de siste 23 årene, ser han noen forskjeller mellom 2026 og gjennomsnittet for de ulike territoriene og provinsene:

Så langt i år har det knapt vært noen branner i British Columbia, og også under gjennomsnittet i Saskatchewan. Skogbrannaktiviteten er nær gjennomsnittet i Quebec, og litt over i Manitoba. På den annen side har det vært flere branner i Ontario enn noen gang tidligere i løpet av de 23 årene med data. Der har 11 millioner tonn biomasse gått opp i røyk hittil; dette er brannene som nå sørger for den dårlige luftkvaliteten i Toronto.

Det nordlige territoriet Nunavut står med sine 0,3 millioner tonn for ubetydelig brannaktivitet sammenlignet med de andre territoriene. Likevel kan det faktum at det allerede er 1/3 høyere skogbrannaktivitet der enn noe tidligere år potensielt knyttes til klimaendringer i Arktis.