NILU har målt svoveldioksid (SO2) i grenseområdet mot Russland siden 1974, men nå er det slutt. Smelteverket i Nikel ble lagt ned 23. desember 2020, og dermed gikk SO2-utslippene og forurensningen i grenseområdet Norge-Russland kraftig ned.
Etter nedleggelsen av Nikelverket er det ikke lenger behov for omfattende målinger i Karpdalen og Karpbukt i Finnmark. Måleprogrammet NILU har utført på vegne av norske myndigheter der blir dermed redusert fra tre målestasjoner til en.
Fortsetter og utvider på Svanvik
Svoveldioksidmålingene på Svanvik legges også ned, men målingene av tungmetaller i luft og nedbør fortsetter. Disse målingene blir nå del av det nasjonale overvåkingsprogrammet som NILU utfører på oppdrag for Miljødirektoratet.
I tillegg blir det målinger av ozon (O3) på Svanvik. Dette er en gledelig utvidelse. Tidligere var det ozonmålinger både i Karasjok og på Svanvik, men disse ble lagt ned for nær 20 år siden. Men nå får Norge igjen målestasjon for ozon i nord.
Takker stasjonsholderne
NILU vil takke stasjonsholderne Leif Vonka i Karpdalen og Roy og Aage Hallonen i Karpbukt for grundig feltarbeid og trofast tjeneste i mange år. For å få gode målinger er vi avhengige av at stasjonsholderne gjør en god jobb. Den daglige innsatsen de har gjort i Karpdalen og i Karpbukt er usynlig for mange, men ikke desto mindre veldig viktig.
Fra tre til en
Fram til nå har NILU hatt to omfattende målestasjoner i grenseområdene mot Russland: Svanvik i Pasvikdalen om lag 8 km vest for Nikel og Karpdalen i Jarfjord, omlag 30 km nord for Nikel. I tillegg kommer den mindre målestasjonen Karpbukt, som ligger ved sjøen fire km. fra Karpdalen.
På Svanvik og i Karpdalen har NILU målt svoveldioksid (SO2), tungmetaller i luft og nedbør, samt meteorologi. I Karpbukt har det vært prøvetaking av uorganiske komponenter som bl.a. sulfat, ammonium, magnesium og kalium i nedbør.
Fra januar 2022 er stasjonene i Karpdalen og Karpbukt lagt ned. Heretter vil det kun være målinger på Svanvik.
Målehistorie
Det har vært målinger i Karpdalen i to omganger. Først fra 1986 fram til stasjonen ble lagt ned i 1994 på grunn av reduserte bevilgninger. Nedleggelsen den gang skapte mye frustrasjon lokalt fordi det var en episode med kraftig svovelforurensning like etter at stasjonen ble lagt ned. Siden instrumentene var tatt ned fikk vi aldri vite hvilke nivåer det var i lufta den gang.
Stasjonen var ute av drift i 14 år, men ble gjenåpnet i oktober 2008. Dermed har den i denne omgang vært i drift i 13 år.
I Karpbukt har det vært sammenhengende prøvetaking av nedbør siden 15. september 1998 – det vil si mer enn 23 år. Både Karpdalen og Karpbukt har derved to lange tidsserier som gir et bilde av luftforurensningen over mange tiår.
Utfordrende forhold
Det har til tider vært utfordrende å måle i Karpdalen. Om vinteren kan temperaturen være ned mot minus 30°C. Da dekkes instrumentene av is, spesielt prøvetakeren for tungmetaller og meteorologiinstrumentet. Enkelte vintre gikk det mange uke før vi fikk instrumentene i gang igjen.
