Gå til innhold
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Er nanomaterialer trygge i bruk?

Fra NILUs årsrapport 2014: Nanomaterialer er overalt. Du finner dem i et bredt spekter av materialer, fra sportsklær, kosmetikk og tannkrem, til maling, bygnings­materialer, elektronikk og legemidler. Så lenge den raske fremgangen innen nanoteknologi fortsetter, blir det stadig flere produkter på markedet.

Elise Rundén Pran, seniorforsker, NILU 

De unike egenskapene til nanomaterialer, og det som gjør disse produktene så ettertraktet, er knyttet nettopp til størrelsen. En nanometer er en milliarddels meter, og nanopartikler er definert som partikler på mellom 1 og 100 nanometer.

Størrelsen teller

Det er størrelsen som gjør det mulig for partiklene å krysse barrierer i kroppen (for eksempel blod-hjernebarrieren, som beskytter hjernen). Dette har revolusjonert diagnose og behandling innen nanomedisin.

Videre kan nanomaterialer designes, kombineres og manipuleres for å oppnå de egenskapene vi ønsker, for eksempel ved hjelp av overflatebehandling og endring av størrelse.

Men hvordan kan vi være sikre på at nanomaterialer bare gjør det vi vil de skal gjøre? Kan nanomaterialer også ha utilsiktede effekter, som kan være farlige for mennesker eller miljøet?

Tester toksisitet

Det er fremdeles en kunnskapskløft mellom nanoteknologi og nanotoksikologi. For å hindre skadelige effekter på mennesker eller miljøet, er det viktig å teste om nanomaterialer kan være giftige.

Helseeffektlaboratoriet ved NILU har høy kompetanse innen nanotoksikologi. De benytter et batteri av in vitro-tester (testing på cellekulturer i petriskåler i stedet for på dyr (in vivo) tilpasset toksisitetstesting av nanopartikler. Dette er i henhold til REACH-forskriften, som skal begrense bruken av dyr i forskning. (REACH: Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier.)

Standardtester må som regel modifiseres og valideres for å sikre at nanopartiklene ikke påvirker analysene. Siden de på grunn av størrelsen har en forholdsvis stor overflate, blir partiklene svært reaktive. Det som gjør dette feltet så interessant, men også svært krevende, er at toksisiteten henger nøye sammen med både størrelsen på nanopartiklene og overflatebelegget.

For å unngå å ferdigutvikle et nytt nanomateriale for så til slutt å finne at materialet er skadelig, bør utviklingsprosessen generelt utføres parallelt med toksisitetstesting av produktet. Denne «safe-by-design»-tilnærmingen sparer både tid og penger.

Lukker kunnskapskløften

Helseeffektlaboratoriet jobber videre innen nanotoksikologifeltet, både for å bidra til en innsnevring av kunnskapskløften og for å sikre «nanosafety» — trygg bruk av nanomaterialer.

Validering og standardisering av testmetoder er svært viktig, og laboratoriet er involvert i en rekke internasjonale og nasjonale prosjekter innenfor dette området. Det en stor styrke at Helseeffektlaboratoriet er sertifisert av Norsk Akkreditering i henhold til OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis (GLP) — foreløpig som eneste GLP-sertifiserte laboratorium for in vitro human toksisitetstesting i Norge.

Helseeffektlaboratoriet ligger under NILUs avdeling for miljøkjemi.