Ved Chittagong i Bangladesh kjøres utrangerte skip fra hele verden opp på stranden og hugges opp på stedet. En studie fra NILU viser at luftkonsentrasjonen av «gamle» miljøgifter som PCB-er er høyere der enn andre steder i Asia og i Europa.
Ved Chittagong i Bangladesh kjøres utrangerte skip fra hele verden opp på stranden og hugges opp på stedet. En studie fra NILU viser at luftkonsentrasjonen av «gamle» miljøgifter som PCB-er er høyere der enn andre steder i Asia og i Europa.
Miljø- og helseskadelige kjemikalier brukes i mange sammenhenger – fra industri til forbrukerprodukter. De spres i miljøet og transporteres via vann og luft. Nye problemstoffer kommer til, mens andre er blitt faset ut gjennom reguleringer og forbud.
Mange forbudte stoffer finnes allikevel fremdeles i produkter og utstyr rundt om i verden, og hvordan man håndterer slikt gammelt utstyr er viktig. En ny studie fra NILU – Norsk institutt for luftforskning viser at når man hugger opp gamle skip på strender i Bangladesh – såkalt «beaching», fordamper en rekke miljøgifter og ender opp i lufta. Dermed kan stoffene pustes inn, og utgjøre en helsefare for menneskene som bor og jobber i disse områdene.
Eksporterer vi problemene?
I Norge har forbud og andre tiltak for å fjerne materialer og produkter med de «gamle» miljøgiftene, som for eksempel PCB-er og DDT, ført til at utslippene går ned her hjemme. Et interessant spørsmål for forskerne ved NILU er om vi delvis har eksportert problemene med forbudte miljøgifter, snarere enn løst dem.
Miljøgifter som ble forbudt for flere tiår siden, for eksempel PCB-er, er fremdeles å finne i eldre produkter og materialer – for eksempel i gamle skip. Og når disse skipene hugges opp under primitive forhold, som på strendene utenfor Chittagong, frigjøres altså en rekke gamle miljøgifter til luft.
Luftprøver for første gang
Som første forskere ut tok NILU luftprøver ved totalt 23 målesteder i Chittagong og de omkringliggende strandområdene. Analysene viser at luftkonsentrasjonen av såkalte «gamle» miljøgifter er høyere der enn andre steder i Asia og i Europa.
Slike kartlegginger av miljøgifter er viktig, og de omfattende målingene fra Chittagong avslørte et bredt spekter av stoffer. Blant annet fant forskerne «gamle» miljøgifter som PCB-er og DDT, men også «nyere» miljøgifter som klorparafiner og tjærestoffer (PAH).
PCB-er ble tidligere brukt i bl.a. maling, kjølevæske og elektronisk utstyr, mens insektmidler som DDT trolig fortsatt er i bruk i området. Klorparafiner er i dag mye brukt i plast, maling og isolasjonsmaterialer, mens PAH-er kan være biprodukter fra industri og forbrenning i området.
Disse miljøgiftene har ulike egenskaper, men fellesnevneren er at de kan føre til negative helseeffekter for dyr og mennesker.
Kjenner igjen problemet
– Ingen har gjort tilsvarende undersøkelser av lufta i Chittagong før, og de konsentrasjonene vi ser er høye, sier postdoktor Therese Haugdahl Nøst ved NILU.
Nøst får støtte av seniorforsker Knut Breivik fra NILU. Han har ledet prosjektet, som er finansiert av Norges Forskningsråd gjennom FRIPRO.
– Det er særlig bekymringsfullt når miljøfarlig avfall eksporteres og resirkuleres på primitivt vis, sier han, – fordi det kan lede til høye utslipp. Kampanjen i Chittagong bekreftet vår mistanke om at det er en tilsvarende problemstilling forbundet med skipsopphugging som med tilsvarende funn gjort i fattige land som mottar store mengder elektrisk og elektronisk avfall fra den rike verden.
Miljøgifter på stranda, miljøgifter i byen
I lufta på stranden utenfor Chittagong viser målingene svært høye nivåer, med noe lavere resultater inne i selve byen.
– De opphuggede skipsdelene blir transportert fra stranden til forskjellige anlegg utenfor strandområdet, og noe havner også nærmere sentrum av byen, forteller miljørådgiver Scott Randall ved COWI. Han var tidligere ansatt som forsker ved NILU, og deltok i flere forskningsprosjekter i Bangladesh. Blant annet har han også utført målinger og spredningsberegninger av svevestøv, nitrogendioksid og svoveldioksid i Chittagong, der luftkvaliteten generelt er et stort problem.
Randall forteller at de forskjellige anleggene har spesialisert seg på å håndtere spesifikke skipsdeler, og å prosessere dem videre når de først er brutt ned til rå form. Mest skade på luftkvaliteten gjør smelting av ståldelene og andre metaller, som skjer nesten ukontrollert, og i noen tilfeller svært nær tett befolkede områder.
Bekymringsverdige nivåer
Beregningene fra NILUs studie viser at de målte luftkonsentrasjonene av ulike miljøgifter kan representere en fare for menneskers helse. Ved flere av studiens målesteder i Chittagong er verdiene i lufta betydelig over den terskelverdien Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt for helsefare ved innånding av kreftfremkallende stoffer.
Skipsopphugging er fra før kjent for å være en risikabel virksomhet. Nå har forskerne altså vist at det å puste inn lufta også representerer en helsefare for de som arbeider med skipsopphuggingen eller bor i nærliggende områder.
