Bergen har nettopp hatt en periode med høy luftforurensning, og i debatten om mer eller mindre effektive tiltak har datokjøringen fått gjennomgå. I neste runde var skip hovedsynderen, før fokus flyttet seg til vedfyring som roten til alt ondt.
Men hva er egentlig problemet med lufta i norske byer? Og er alle trafikktiltak skivebom?
Av NILU-forskerne: Britt Ann Høiskar, Cristina Guerreiro, Ingrid Sundvor.
To hovedtyper luftforurensning
De viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning i norske byer er nitrogenoksider (NO og NO2, omtalt som NOx) og svevestøv (PM2,5 og PM10).
NOx er reaktive gasser som dannes ved forbrenning. Eksos fra tunge og lette dieselkjøretøy er den dominerende kilden.
I Norden er piggdekkslitasje fra vei en viktig kilde til svevestøv, men en del kommer også fra eksos og vedfyring. Forbrenningspartikler fra vedfyring og eksos er også det som bidrar mest til de mindre svevestøvspartiklene, som kalles PM2,5.
Utslipp og konsentrasjon
Utslipp er ikke det samme som konsentrasjon eller mengde i lufta, og dette er viktig å huske når man diskuterer tiltak. Å begrense den største utslippskilden bidrar ikke nødvendigvis til den største konsentrasjonsreduksjonen i lufta der folk oppholder seg.
Foregår utslippet langt fra folk bidrar det relativt mindre til vår eksponering enn et tilsvarende utslipp midt i byen. En pipe er nettopp laget med det formålet: Få det farlige vekk fra oss!
La oss ta utslippene fra Oslo havn som et slikt eksempel: Studier viser at NOx-utslipp fra havna i Oslo utgjør ca. 9% av det totale NOx-utslippet i byen per år. Men, våre beregninger viser også at havna bare bidrar med 4% av NOx-konsentrasjonen i bylufta. Alt i alt utgjør altså utslipp fra Oslo havn en liten del av det totale bidraget til luftforurensningen Oslofolk puster inn – det er veitrafikken som er den store NOx-synderen.
Vinteren er verst
Vinteren er verst fordi det oftere er værtyper som gjør at konsentrasjonene blir høyere. Noen ganger blir det såkalt inversjon i lengre tid, noe som gjør at forurensningen nærmest blir fanget nede på bakken og det dannes et «lokk» over byene.
Vinteren er også verre fordi vi da fyrer med ved og bruker piggdekk. I tillegg slipper biler ut mer NO2 i kulden.
Fare for liv og helse
Når nivåene av både svevestøv og NO2 stiger, øker også faren for helsa vår. Forskere har anslått at luftforurensning i form av det fine svevestøvet (PM2,5) var årsak til hele 1700 for tidlige dødsfall i Norge i 2013.
Selv i meget lave konsentrasjoner påvirker disse små partiklene, som vedfyring er en hovedkilde til, helsen vår. Faktisk har forskerne ikke kunnet finne noen konsentrasjon som er lav nok til at fint svevestøv ikke utgjør noen helsefare.
Men det betyr ikke at NO2 og PM10 ikke også utgjør en helserisiko. Nivåene for NO2 og PM10 er også alt for høye flere steder i Norge, både med tanke på juridiske grenseverdier og for helse.
Luftforurensingen har mange utfall; for tidlig dødsfall er én, forringet livskvalitet og sykdomsutvikling er andre. Særlig er luftveis-, hjerte- og karsykdommer forbundet med luftforurensning, og over tid kan også risikoen for lungekreft og kronisk lungebetennelse øke.
Hver utfordring, sitt tiltak
Å få bukt med luftforurensning krever kunnskap. Man må vite både hvilke muligheter man har, og hva som er det riktige tiltaket i hvert enkelt tilfelle. For PM2.5 er det å få ned vedfyringsutslippene viktig, for PM10 må vi i tillegg vinne kampen mot veistøvet. For NO2 vet vi også at det er tiltak rettet mot dieselkjøretøy som gir mest effekt.
Men hver by, sine forhold, og sine utfordringer. Tromsø skiller seg fra Bergen, som skiller seg fra Lillehammer som skiller seg fra Oslo. I Tromsø er hovedutfordringen for høye nivåer av veistøv, mens i Oslo har vi høye nivåer av både NO2 og svevestøv.
Felles for alle byene er dette: Tilpassede, permanente og langsiktige tiltak må til.
Bygg ut verktøykassa!
Det er kommunene som har ansvaret for å beskytte innbyggerne sine mot skadelig luftforurensning. Til det trenger de verktøy og støtte til å vurdere av effekten av ulike tiltak, tilpasset sine forhold og sine utfordringer.
For Oslo og Bærum har NILU og TØI utarbeidet en slik tiltaksoversikt der ulike utslippsreduserende tiltak er vurdert etter effekt. For hovedstadsområdet er anbefalingene både kraftig trafikkreduksjon og tiltak for renere bilpark. Lavutslippssone/forbud for eldre tunge kjøretøy vil også ha god effekt.
Med slike permanente tiltak på plass minker behovet for strakstiltak. Kraftig økte bompenger er vist å være et kostnadseffektivt strakstiltak, mens forbud mot dieselbiler gir størst konsentrasjonsnedgang med 30-40 % reduksjon. Datokjøring, som innført i Bergen nylig, fører til sammenligning bare til en NO2-nedgang på rundt 5%.
Dog, alle monner drar – og hver prosent forurensningsnivået går ned, gir helsegevinst!
Denne artikkelen er tidligere publisert som et debattinnlegg i Aftenposten 18. januar 2016.
