Luftkvaliteten blir stadig bedre over hele Europa. De fleste målestasjonene for luftforurensning måler nivåer i tråd med EUs grenseverdier for noen av de mest skadelige luftforurensningene. Likevel må mer gjøres for at luftkvaliteten skal tilfredsstille EUs gjeldende og fremtidige luftkvalitetskrav.
Det europeiske miljøbyrået (EEA) publiserte nylig sin analyse av luftkvalitetsdata for 2023 og 2024.
Luftkvalitetskravene strammes til
Dataene fra målestasjonene viste at EU-kravene for fint svevestøv (PM2,5) i stor grad ble oppfylt på 99 % av stasjonene. I tillegg ble standardene for nitrogendioksid (NO2) oppfylt ved 98 % av stasjonene. Disse to forurensningstypene blir ansett å være svært skadelige for helsen.
Samtidig oppfylles Verdens helseorganisasjons (WHO) retningslinjer i liten grad i Europa. Dermed er luftforurensning fortsatt den miljøfaktoren som er mest skadelig for folks helse i regionen. Luftforurensning er kjent for å kunne føre til sykdom, redusert livskvalitet og bidra til for tidlig død.
EEAs Air quality status report 2025 legger fram de siste offisielle rapporterte dataene for de viktigste luftforurensningene i Europa i 2023 og 2024. Rapporten sammenligner også de målte konsentrasjonene med EUs nåværende luftkvalitetskrav, de strengere kravene i det reviderte EU-luftkvalitetsdirektivet for 2030, og med WHOs helsebaserte retningslinjer for luftkvalitet.
Norske luftkvalitetsfakta
EEA har laget faktaark med luftforurensnings- og helsedata per land. Faktaarket for Norge viser blant annet at i 2022 kunne 350 dødsfall knyttes til PM2,5-forurensning, sammenliknet med 239 000 dødsfall i de 27 EU-landene.
I rapporten Assessing the environmental burden of disease related to air pollution in Europe in 2022 presenterer EEAs temasenter om menneskers helse og miljøet (European Topic Centre on Human Health and the Environment, ETC HE) mer informasjon om luftforurensningens effekt på helsen.
Helseeffekter |
|||
| Land | Dødsfall relatert** til PM2,5-forurensning | Dødsfall relatert til NO2-forurensning | Dødsfall relatert til bakkenært ozon (O3) |
| Norge | 350 | 80 | 380 |
| EU27 | 239 000 | 48 000 | 70 000 |
| EEA32 * | 241 000 | 63 000 | 78 000 |
| *EEA32 = De 27 EU-landene (etter at Storbritannia trakk seg ut 31. januar 2020) pluss Island, Liechtenstein, Norge, Sveits og Tyrkia.
** Et relatert dødsfall er definert som et dødsfall som statistisk sett kan tilskrives eksponering for en risikofaktor, f.eks. PM2,5. Tilskrivelsen er basert på bevis fra studier for årsakssammenhengen mellom en risikofaktor og helseutfallet som fører til død. |
|||
En helserisiko
For de fleste forurensende stoffene er det observert en klar forbedring av luftkvaliteten i Europa. Likevel er det fortsatt steder rundt om i hele EU som har forurensningskonsentrasjoner over gjeldende EU-krav, og også over de strengere WHO-retningslinjene.
Fra et helseperspektiv er eksponering for det fine svevestøvet (PM2,5) den mest skadelige typen luftforurensning. Siden 2011 har alle land klart å redusere befolkningens eksponering for PM2,5.Det store flertallet (94 %) av EUs bybefolkning utsettes likevel fortsatt for PM2,5-konsentrasjoner over WHOs veiledende retningslinjer. Det er med andre ord fortsatt et behov for ytterligere tiltak for å redusere helserisikoen knyttet til PM2,5.
Vurdert opp mot WHOs retningslinjer var det i 2023 et relativt lavt antall målestasjoner med luftkvalitet som anses som trygg. Dette gjelder spesielt for fint svevestøv (PM2,5) og bakkenært ozon. Risikoen for helseeffekter knyttet til disse forurensningene inkluderer luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer.
Oppnåelse av kravene i EUs reviderte luftkvalitetsdirektiv, noe som må til innen 2030, vil bidra til å redusere disse negative helseeffektene. Det vil også bringe luftkvalitetsnivåene nærmere WHOs retningslinjer i løpet av de neste årene, ifølge EEA-rapporten.
Nærmer seg stadig EUs strengere 2030-krav
En avstand-til-målet-analyse av gjeldende data sammenliknet med grenseverdiene som blir gjeldende fra og med 2030 viser at en betydelig andel av målestasjonene for luftforurensning allerede i 2023 overholdt 2030-kravene for alle typer luftforurensning. For nitrogendioksid hadde mer enn 70 % av stasjonene konsentrasjoner under nivåene som skal oppfylles i 2030.
For fint svevestøv var antallet målestasjoner som registrerte nivåer under 2030-grenseverdien lavere. Men for å oppfylle disse kravene overalt, og basert på nåværende fremgang, vil det sannsynligvis være behov for ytterligere tiltak for å forbedre luftkvaliteten – spesielt i byene.
