Når mange barn kjøres til skolen, øker luftforurensningen i skolens nærområde betydelig. Forskning viser at skolekjøring ikke bare øker utslippene fra bilene som kjører elevene. Det påvirker også utslipp fra øvrig trafikk.
Hvor mye påvirker foreldres transportvalg luftkvaliteten i skolens nærområde?
Forskningsprosjektet Co-Designing Inclusive Mobility (CoMobility) har undersøkt reisevaner i forbindelse med skoleskyss og hvordan den påvirker luftkvaliteten nær tre grunnskoler i Warszawa i Polen. Prosjektet, som foregikk fra 2020 til 2023, var et samarbeidsprosjekt mellom blant andre forskningsinstituttet NILU og Universitetet i Warszawa.
— Hovedmålet for prosjektet var å evaluere hvordan ulike transportmetoder påvirket utslipp og luftkvaliteten ved skolene i prosjektet, forteller NILU-forsker Amir Hassani.
Hovedfunn fra studien er publisert i det vitenskapelige magasinet Nature Scientific Data på slutten av fjoråret. Flere andre artikler er publisert eller er underveis.
Skaper mer kø og flere utslipp
Sensorene, som ble plassert rundt skolene, målte både nitrogendioksid (NO2), svevestøv (PM1, PM2,5 og PM10) og ozon (O3). I tillegg ble data samlet inn gjennom støy-sensorer, observasjoner av transportatferd, reisedagbøker, og spørreundersøkelser blant foreldre.
— Det er en klar sammenheng mellom antall biler som kjører elever til skolen og mengde forurensning i skolens nærområde. Dette sier seg jo nesten selv, sier Hassani.
Men forskningen viser også at de som uansett kjører forbi skolen på vei til jobb, forurenser betydelig mer når barn slippes av eller plukkes opp sammenlignet med om de bare kjører forbi.
— En bil som kjører til skolen slipper ut ekstremt mye mer NO2 enn en bil som bare kjører forbi. Den står med motoren i gang, eller bruker mer tid i området på å parkere, forklarer seniorforsker Henrik Grythe ved NILU.
Bilene som stopper for å slippe av elever skaper i mange tilfeller kø. Det gjør at også de andre bilene på veien forurenser mer.
— Disse effektene ble påvist av observatører utenfor skolene. De noterte alt som hendte i forbindelse med skoleskyssen, sier Grythe. Han forklarer at slike effekter normalt ikke tas med når man modellerer luftkvalitet.
— Da undervurderer man gjerne hvor mye det har å si. Gamle skoler er ofte ikke dimensjonert for at folk skal kjøre. Det skaper kø og mer utslipp.
I Warszawa viste undersøkelsene at foreldres kjøring av barn bidro til 15-16 % av forurensningen i luften rundt skolen i tidsrommet for avlevering og henting. Dette er også tiden da elevene blir mest eksponert for luften rundt skolen. Å plukke opp barn etter skoletid tok tre ganger lengre tid enn å levere.
Sammensatt problemstilling
Tidligere studier har ofte kun fokusert på en bit av problemstillingen, som luftkvalitet, eller foreldres valg. Med dette prosjektet ønsket forskerne å få et bredere og mer sammensatt bilde.
— Vi tilbyr et utvalg av informasjon som sjelden er tilgjengelig samtidig, sier universitetslektor Anna Nicińska ved Universitetet i Warszawa.
Skal vi få forbedret luftkvaliteten mener hun det krever dyp forståelse av reisevalg og deres lokale og globale innvirkning på utslipp.
— Lokale analyser er essensielle, fordi det ikke finnes en løsning som fungerer for alle.
Ifølge undersøkelsene som ble gjort påvirket både tilgjengelighet, bekvemmelighet, og miljøbevissthet familiers valg av skoleskyss.
1 av 5 kjøres til skolen i Norge
Selv om dette prosjektet ble gjennomført i Polen, tror NILU-forskerne at resultatene kan være interessante også for norske forhold.
I Nasjonal transportplan (Meld. St. 14, 2023-2024) har regjeringen som mål at 80 prosent av barn og unge mellom 6 og 15 år, med skolevei opp til fire kilometer, skal gå eller sykle til skolen.
Barnas reisevaneundersøkelse 2020 utført av Opinion på vegne av Statens Veivesen viste at 20 prosent av barn i alderen 5-13 år ble kjørt til skolen.
Blant de som kjørte barna til skolen oppga 38 prosent at trafikken var for farlig til at barn kan gå eller sykle som årsak. 36 % begrunnet med at skolen ligger på veien til mors/fars arbeid, mens 35 % sa at det var for langt å gå eller sykle.
Nesten 64 prosent av barna i undersøkelsen i 2020 gikk eller syklet til skolen.
En undersøkelse gjort i 2023 av Transportøkonomisk institutt på oppdrag fra det som da var Viken fylkeskommune, viste at sju prosent av ungdomsskoleelevene og ni prosent av VGS-elevene i fylket ble kjørt.
Opp til ti ganger så mye utslipp
En bil som kjører forbi skolen bruker gjerne 40 sekunder på en 100 meter strekning i området. En bil som kjører inn på parkeringsplassen for å slippe av barn derimot bruker 2-3 minutter på samme strekket med motoren på.
— I Polen så vi at det i tillegg ofte ble 6-7 minutter ekstra med tomgangskjøring. Da snakker vi plutselig om ti ganger så høye utslipp, forklarer Grythe.
I Norge er en større del av bilparken elektrisk, sammenlignet med Polen. Slik sett kan NO2-utslippene være lavere her.
— Jeg tror likevel effektene vi har sett kan være interessante for Norge. Særlig det at du påvirker andres utslipp også. Det hjelper ikke at du kjører elbil hvis bilene som havner i kø fordi du stopper ved skolen ikke er elbiler, sier seniorforskeren.
Han påpeker også at trafikkveksten er mye større per befolkning der det er lavest elbilandel. Det kan tyde på at elbilene kanskje ikke har like stor effekt alle steder.
Hypotetisk sperring av veier ga mer utslipp
Forskerne brukte også modelleksperimenter der de laget hypotetiske scenarier for å se nærmere på potensielle effekter av tiltak. For eksempel sperret de av veiene nær skolen for trafikk slik at elever måtte slippes av utenfor området.
— Det gjorde luftkvaliteten på skolen bedre, men resultatet ble at de totale utslippene økte. Veisperring ville skapt så mange trafikkproblemer og kø at forurensingen totalt ville bli verre. Hadde man gjort dette på alle skolene i byen ville også luftkvaliteten på mange av skolene blitt dårligere på grunn av de økte totale utslippene, sier Grythe.
