Ozonlaget var jevnt over tykkere enn normalt i 2024. NILUs målestasjoner målte rekordverdier og de høyeste målingene på Svalbard på over 25 år. Så langt i år er ozonlaget derimot tynnere enn normalt.
16. september er FNs internasjonale dag for bevaringen av ozonlaget. NILU måler blant annet stratosfærisk ozon og UV-stråling hvert år, på oppdrag fra Miljødirektoratet. De har nettopp fått den ferskeste rapporten, som gjelder for 2024.
— Det spesielle med 2024 var at ozonlaget, spesielt i Arktis, var veldig tykt, sier seniorforsker Tove Svendby ved NILUs avdeling for atmosfære og klima.
— I Ny-Ålesund ble det målt rekordverdier. Gjennomsnittet for året er det høyeste vi har målt siden vi startet med systematiske bakkemålinger i 1997.
Men forskeren advarer mot å legge for mye vekt på målingene fra ett enkelt år.
— I 2025 har det så langt vært motsatt av 2024, med lavere ozonverdier enn normalt. Dette kan variere fra år til år, sier Svendby.
Fortsatt på bedringens vei
Ozonnivåene endrer seg altså fra år til år, men i det store bildet er ozonlaget fortsatt på bedringens vei.
— For å se trender må man ha en ganske lang tidsserie. Det holder ikke å bare se på 5-6 år. Generelt kan vi si at ozonlaget er på bedringens vei, sier Svendby.
Mye av bedringen har skjedd takket være miljøavtalen Wien-konvensjonen for beskyttelse av ozonlaget. I år er det 40 år siden den ble vedtatt. Da gikk verdens nasjoner sammen og ble enige om å iverksette tiltak for å beskytte mennesker og planeten mot skadelig UV-stråling som trenger gjennom et ødelagt ozonlag.
Konvensjonen førte blant annet til signering av Montreal-protokollen i 1987. Der ble man enige om utfasing av ozonnedbrytende og langtlevende klorfluorkarboner (KFK), som blant annet ble brukt i kjøleskap, sprayflasker og skum.
Årets tema for Ozondagen handler nettopp om dette: Fra forskning til global handling.
Ozonlagets bedring er et godt eksempel på hva vi kan få til globalt, dersom vi lytter til forskningen og setter i verk de tiltakene som kreves.
Utslipp påvirker mer enn klimaendringer
Følgene klimaendringer har på ozonlaget er komplekst. Forandringer i luftstrømmer kan ha noe å si for fordelingen av ozon i stratosfæren. Store skogbranner kan forsinke gjenoppbyggingen av ozonlaget.
Når det blir varmere her nede, kan det bli kaldere i stratosfæren. Det kan ha både positive og negative konsekvenser for ozonlaget avhengig av hvor det skjer.
— For ozonlaget er det viktigste at vi har kontroll på ozonnedbrytende kjemikalier som slippes ut. Det er også viktig at vi fortsetter overvåkningen slik at vi kan oppdage om noen trosser forbudene, eller om nye kjemikalier skader ozonlaget, sier Svendby.
Hun mener det også er bra med mer forskning på mulige trusler mot ozonlaget i fremtiden, som for eksempel satellitter som brennes opp i atmosfæren når de tas ut av bruk.
Noen tiår til
KFK-gassene har gjerne lang levetid, og derfor finnes de i stratosfæren lenge etter at vi sluttet å produsere og slippe ut nye.
— Dersom vi klarer å fortsette trenden vi har nå, forventer vi at ozonlaget i løpet av noen tiår til skal være tilbake til nivået det var før 1980.
Modellberegninger anslår at ozonhullet, som hvert år dukker opp over Antarktis, vil være “reparert” rundt år 2060-2070.
