Forskere ved NILU har analysert hvor utsatt norsk økonomi og næringsliv vil være ved en økende grad av flomhendelser. I fremtiden kan vi oftere få stormflo som er tre ganger mer ødeleggende enn de verste hendelsene i dag.
Norge har verdens nest lengste kyst, ifølge Kartverket over 104 000 km. Dette gjør oss ekstra sårbare for økte havnivåer og stormflo.
— På grunn av klimaendringene kan havnivået stige. Da vil det oppstå høyvann og stormflo oftere enn i dag, og flomhendelsene vil bli mye verre, forteller forsker Francis Barre i NILUs avdeling for miljøeffekter og bærekraft.
Han er hovedforfatter av en nylig publisert vitenskapelig artikkel i Environmental Research Letters. Artikkelen er en analyse over hvor eksponert norske kommuner og lokalt næringsliv er med tanke på økt fare for stormflo.
Stormflo oppstår når vannstanden blir ekstra høy grunnet påvirkning fra vær. Dette skyldes som regel lavt lufttrykk og kraftig vind som presser vannet inn mot kysten. Ikke alle kommuner har samme eksponering for stormflo. Ålesund, Tromsø og Bergen er blant de mest eksponerte byene i Norge.
Tre ganger mer destruktiv
— I dag ser vi at 0.2% av økonomien er eksponert ved en 20-års stormflo, det vil si en stormflo på en størrelse som i gjennomsnitt vil inntreffe hvert 20. år. Ved en mye sjeldnere størrelse som en 1000-års stormflo vil 0.4% av økonomien være eksponert, sier Barre.
Men med fortsatte klimagassutslipp og påfølgende klimaendringer, kan havnivået stige. Da vil det bli stor stormflo oftere enn det er nå. NILU-forskerne har brukt forventet havnivå i år 2100 i et høyutlippsscenario.
— Hvis utslippene fortsetter å være høye, vil en stormflo som er minst tre ganger mer destruktiv enn den sjeldne og verste vi ser i dag bli en hyppig hendelse, sier Barre.
Forskeren legger til at det ikke nødvendigvis betyr at konsekvensene blir dramatiske med klimaendringer, men at det trengs forebygging og tilpassing til den nye risikoen.
— Vi ser tydelige terskel- og vippepunkteffekter når vannstanden overstiger infrastruktur bygget med utdaterte forutsetninger, sier seniorforsker ved NILU Daniel Dean Moran.
Inkluderer alle organisasjoner
— Dagens verktøy for økonomisk konsekvensanalyse for å studere dette er enten for brede eller for snevre. De ser enten på nasjonale gjennomsnitt eller veldig spesifikke scenarioer. De kan være begrenset i geografisk oppløsning eller mangle sektorinndeling, forklarer forskeren.
For å mer presist karakterisere nasjonal fysisk klimarisiko har NILU utviklet et punktnivåkart over sysselsetting og BNP som inkluderer hver eneste organisasjon i landet.
— Vi kan legge dette nye økonomiske kartet over kart fra Kartverket med sannsynlige flomscenarioer, og dermed se tydeligere hvordan norsk økonomi påvirkes, sier Barre.
Ved å bruke offentlige næringsregisterdata kan forskeren se hvordan produksjon, både privat (selskaper) og offentlig (skoler, sykehus), bidrar til lokal sysselsetting og nasjonalt BNP. Slik kan han analysere hvor stor del av BNP og arbeidsplasser som er utsatt for forskjellige flomhendelser, og hvilke sektorer som er mest eksponert.
– Dette er en langsiktig utfordring som Norge til en viss grad har ignorert – så dette arbeidet er svært velkomment, sier havnivåforsker i Kartverket, Matthew Simpson, som har bidratt i prosjektet.
Prosjektet er støttet av Forskningsrådet og utført i samarbeid med forskere fra Kartverket og NTNU.
Når én bedrift rammes, rammer det flere
— Målet vårt er å forstå hvor eksponert norsk økonomi er for ekstremt høyvann som stormflo, og hvor mye verre det kan bli med klimaendringer. Vi håper både kommuner og næringsliv kan dra nytte av dette når de skal planlegge og forebygge, sier Barre.
Ikke alle selskaper og organisasjoner som rammes av oversvømmelsene ligger nødvendigvis i områdene som flommer over. Når én bedrift rammes direkte kan det gå ut over hele verdikjeden som partnere, kunder og leverandører.
— Fordi vi inkluderer forsyningskjeder kan vi se at indirekte effekter er like høye som direkte. Selv sektorer som ikke ligger i flomarealer blir påvirket, sier Barre.
Vannstanden er allerede påvirket
Resultatene fra rapporten “Sea-Level Rise and Extremes in Norway” fra Norsk klimaservicesenter og Nansensenteret i 2024 viser at havnivåstigningen allerede påvirker vannstanden i enkelte deler av landet, særlig på Vest- og Sørlandet.
” På grunn av global oppvarming, er Norge i ferd med å gå fra å være et land med gjennomsnittlig fallende eller stabilt havnivå til et land med stigende havnivå. Jo høyere oppvarming desto raskere havnivåstigning, og mer av landet vil oppleve netto relativ havnivåstigning”, står det i rapportens sammendrag.
Rapporten viser at det er små forskjeller (0,3 til 0,6 m avhengig av sted) mellom vannstandsnivåer som inntreffer årlig og vannstandsnivåer som inntreffer i snitt hvert 200. år. Havnivåstigning vil kunne føre til at historisk sett sjeldne vannstandsnivåer nås oftere, til og med årlig eller enda oftere i fremtiden.
— Vår nye modell viser sammenhengen mellom disse fysiske klimarisikoscenarioene og økonomisk eksponering, sier Moran.
Her kan du utforske kartet med den økonomiske modellen selv: https://apps.sustainability.nilu.no/activitymap-no/
Se også https://activity-storymap-phd-francis-37cf69f2002379f19e3b612e06d3d00bc.pages.nilu.no/ for mer informasjon (på engelsk)