Fant 420 publikasjoner. Viser side 17 av 18:
Discounting the effect of meteorology on trends in surface ozone: Development of statistical tools
This report presents the results using a statistical method to single out the influence of interannual meteorological variability on surface ozone. The reason for using such a tool is two-fold: Firstly, to explain the ozone levels in one specific year in terms of weather anomalies and secondly, to estimate the part of long-term ozone trends that is due to the meteorology alone. The method is a so-called GAM (generalized additive model), which could be regarded an advanced multiple regression method relating daily ozone levels to certain meteorological variables. The performance of the method was evaluated by comparing observed ozone data with those predicted by the GAM. This revealed a good to very good agreement in central Europe and Germany in particular. For southern Europe the performance was poorer. The method indicated that meteorology contributed to the downward trend in ozone seen at most sites for both 1990-2000 and 2000-2010.
ETC/ACM
2018
Environmental Contaminants in an Urban Fjord, 2020
This programme, “Environmental Contaminants in an Urban Fjord” has covered sampling and analyses of sediment and organisms in a marine food web of the Inner Oslofjord, in addition to samples of blood and eggs from herring gull. The programme also included inputs of pollutants via surface water (stormwater), and effluent water and sludge from a wastewater treatment plant. The bioaccumulation potential of the contaminants in the Oslo fjord food web was evaluated. The exposure to/accumulation of the contaminants was also assessed in birds. A vast number of chemical parameters have been quantified, in addition to some biological effect parameters in cod, and the report serves as a status description of the concentrations of these chemicals in different compartments of the Inner Oslofjord marine ecosystem.
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
2021
2024
PAH measurements at Lista. January 2020 – December 2020.
On behalf of Aluminiumindustriens Miljøsekretariat (AMS) and Alcoa Lista, NILU – Norwegian institute for air research has
conducted a sampling campaign in the surroundings of the Alcoa Lista aluminium smelter in order to update the knowledge on PAH-concentrations around the smelter today. Samples were taken in the period January – December 2020 and
analysed for particle bound PAHs. As a consequence of reduced emissions compared to earlier measurements, the ambient
concentrations of benzo(a)pyrene (BaP) were reduced. BaP had an annual average concentration below the target value at
both sampling sites. At Huseby, the lower assessment threshold was exceeded. PAH-levels in the area were similar to those observed in Norwegian cities.
NILU
2021
Interim Annual Assessment Report for 2017. European air quality in 2017.
Copernicus Atmosphere Monitoring Service
2018
Grenseområdene Norge-Russland. Luft- og nedbørkvalitet 2020.
Smelteverkene i nordvest-Russland slapp ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller. Utslippene påvirket luft- og nedbørkvalitet i grenseområdene. Miljøovervåkingen viser at grenseverdier for SO2 er overholdt i kalenderåret 2020, samt for vinter 2019/20. Smelteverket i Nikel stengte ned 23. desember 2020 og dette er ventet å gi stor nedgang i
forurensningen i grenseområdene. Målsettingsverdier for Ni, As og Cd er overholdt.
NILU
2021
Content and migration of chemical additives from plastic products
NILU has, on behalf of the Norwegian Environment Agency, performed chemical analyses of a selection of additives in plastic products. The goal was to identify content and migration of the chemical additives in and from the products to air and surfaces of the products at room temperature. The plastic products covered extension cord, sockets, flooring, wall papers, upholstery, PC-mouse and PCs. Targeted chemicals were organophosphorous flame retardants (OPFRs), brominated flame retardants (BFRs) including TBBPA, and chlorinated substances. TPHP (triphenyl phosphate) was detected in most sample types, but the highest concentrations were found for TBEP (tris(2-butoxyethyl)phosphate. The highest number of compounds were detected in the PC-mouses and high levels were also found in the surface wipes on PC-mouses. None of the targeted compounds were detected in the air samples.
NILU
2022
Grenseområdene Norge-Russland. Luft- og nedbørkvalitet, årsrapport 2017.
Smelteverkene i NV-Russland slipper ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller. Utslippene påvirker luft- og nedbørkvalitet i grenseområdene. Miljøovervåkingen viser at grenseverdier for SO2 er overholdt i kalenderåret
2017, samt sesongmiddel vinter 2016/17. Målsettingsverdier for Ni og As er overholdt.
NILU
2018
Europe's urban air quality — re-assessing implementation challenges in cities
This report analyses the implementation of EU air quality legislation at the urban level and identifies some of the reasons behind persistent air quality problems in Europe's cities. It is produced in cooperation with 10 cities involved in a 2013 Air Implementation Pilot project: Antwerp (Belgium), Berlin (Germany), Dublin (Ireland), Madrid (Spain), Malmö (Sweden), Milan (Italy), Paris (France), Plovdiv (Bulgaria), Prague (Czechia) and Vienna (Austria).
European Environment Agency
2019
Transboundary particulate matter, photo-oxidants, acidifying and eutrophying components
Meteorologisk institutt
2020
Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2020.
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid.
I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne.
Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag.
Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep.
Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene.
De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring.
I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....
NIBIO
2021
Recently, chlorinated paraffins with carbon chain lengths in the range C14–17 and chlorination levels at or exceeding 45 per cent chlorine by weight have been proposed for listing under the Stockholm Convention. To aid the process of determining the identification of sum polychlorinated alkanes ΣPCAs C14-17 under the regulation (i.e. number of chlorines), there is a need for data from environmental samples that specifies the homologue group profiles, not just ΣPCAs.
In this report we present data on PCAs with a focus on ΣPCAs C14-17 from the Norwegian Environment Agency’s monitoring programmes in more detail than available in the programmes reports, focusing on homologue group patterns and chlorination degree. The programmes are i) Environmental pollutants in the terrestrial and urban environment ii) Atmospheric contaminants iii) Environmental contaminants in an urban fjord. Data presented are from the 2022 (Halvorsen et al., 2023; Heimstad et al., 2023; Ruus, 2023) and 2023 (reports in prep) programmes.
NILU
2024
Screening new PFAS compounds 2018
This screening project has focused on the occurrence of conventional and emerging PFASs in terrestrial and marine environments, including the Arctic. Conventional PFASs were found to be wide-spread in the environment and for the first time in Norway reported in wolf, a top predator from the terrestrial environment. Otters living in close proximity to human settlements and preying on the marine food chain, are heavily contaminated with PFASs. Areas where ski-testing activities are common are a potential “hotspot” where PFASs can enter the food chain. The difference in PFAS-profile between the samples indicates that the diversity in samples are necessary to reveal the complete picture of PFASs in the environment.
NILU
2019
The 2023 Screening Programme aimed to investigate the presence of emerging environmental concerning substances 1) at so-called “hot spot” locations, and 2) in marine top predators. Part 1 covered emerging substances that were considered for EU regulation; persistent, mobile and toxic; identified as problematic (Sweden); and UV-stabilizers. Sampling sites were a wastewater treatment plant, indoor dust, agricultural soils, and consumer products. Part 2 covered substances found in the 2021 Screening Programme as well as selected through the LIfeAPEX project. Additionally, in part 2, several classical legacy contaminants were included. A unique sample set was assembled with different types of tissue from whales (killer whale, sperm whale, fin whale, humpback whale, white beaked dolphin, and harbor porpoise) and sharks (greenland shark, porbeagle shark, and spiny dogfish). Highlights from the results in part 1 covered a high detection frequency and concentrations of one phthalate (CAS 6422-86-2) and two UV-stabilizers (CAS 154702-15-5 and 103597-45-1). In part 2, only a small number of the emerging substances were identified, while many of the legacy substances were found at high levels.
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
2024
Review of methods that can be used in the assessment of atmospheric deposition
There are three main approaches for estimating the atmospheric deposition: 1) From measurements of air and precipitation chemistry combined with statistical interpolation, 2) Chemical transport models, 3) Combined observations and atmospheric model calculations. This report reviews these different approaches and come with some general recommendations on the different strategies and the way forward for Poland.
The report was made for the project "Strengthening of atmospheric deposition assessment in Poland based on Norwegian experience" under the program "Environment, Energy and Climate Change", financed by the European Economic Area Financial Mechanism 2014-2021".
NILU
2023
This report gives an overview of annual statistics and results from the monitoring programme of ozone in EMEP 2022.
NILU
2024
This report documents the EMEP VOC monitoring carried out in 2022. The levels of the measured in 2022 are presented as well as the 2022-status and history of the VOC programme. The geographical pattern of the species in Europe is discussed as well as the long-term trend during the last 20 years.
NILU
2024
I prosjektet ble det utført målinger av kvikksølv (Hg) i luft ved en stasjon og prøvetaking og analyse av Hg i nedbør ved to stasjoner, samt analyse av Hg i 14 storfisk fra Pasvikvassdraget. Måleresultatene for Hg i luft i Karpdalen viser bakgrunnsnivåer rundt 1,3 - 1,4 ng/m3. Forhøyede konsentrasjoner av Hg samsvarer med forhøyede konsentrasjoner av SO2 (episoder). Det er derfor sannsynliggjort at episodene skyldes utslipp fra samme kilde eller kildeområder på russisk side. Konsentrasjoner av Hg i nedbør og avsetning er høyere på Svanvik enn i Karpdalen, men lavere enn bakgrunnsstasjoner i Sør-Norge. Analyser av Hg i fisk viser at de største fiskene (gjedde, ørret, abbor) har verdier over grenseverdi på 0,5 mg/kg. Sik viste lave verdier.
NILU
2018