Rapport

Interim Annual Assessment Report for 2017. European air quality in 2017.

Tarrasón, Leonor; Hamer, Paul David; Meleux, Frederik; Rouil, Laurence

Copernicus Atmosphere Monitoring Service

Content and migration of chemical additives from plastic products

Bohlin-Nizzetto, Pernilla

NILU has, on behalf of the Norwegian Environment Agency, performed chemical analyses of a selection of additives in plastic products. The goal was to identify content and migration of the chemical additives in and from the products to air and surfaces of the products at room temperature. The plastic products covered extension cord, sockets, flooring, wall papers, upholstery, PC-mouse and PCs. Targeted chemicals were organophosphorous flame retardants (OPFRs), brominated flame retardants (BFRs) including TBBPA, and chlorinated substances. TPHP (triphenyl phosphate) was detected in most sample types, but the highest concentrations were found for TBEP (tris(2-butoxyethyl)phosphate. The highest number of compounds were detected in the PC-mouses and high levels were also found in the surface wipes on PC-mouses. None of the targeted compounds were detected in the air samples.

NILU

Europe's urban air quality — re-assessing implementation challenges in cities

Öztürk, Evrim Dogan; Lükewille, Anke; Ortiz, Alberto González; Viana, Mar; Bartonova, Alena; Guerreiro, Cristina D.b.b.; Leeuw, Frank de

This report analyses the implementation of EU air quality legislation at the urban level and identifies some of the reasons behind persistent air quality problems in Europe's cities. It is produced in cooperation with 10 cities involved in a 2013 Air Implementation Pilot project: Antwerp (Belgium), Berlin (Germany), Dublin (Ireland), Madrid (Spain), Malmö (Sweden), Milan (Italy), Paris (France), Plovdiv (Bulgaria), Prague (Czechia) and Vienna (Austria).

European Environment Agency

Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2020.

Timmermann, Volkmar; Beachell, Andreas Myki; Brurberg, May Bente; Børja, Isabella; Clarke, Nicholas; Fløistad, Inger; Hietala, Ari Mikko; Hylen, Gro; Jepsen, Jane Uhd; Nordbakken, Jørn-Frode; Pettersson, Martin; Solberg, Sverre; Solheim, Halvor; Talgø, Venche; Vindstad, Ole Petter Laksforsmo; Økland, Bjørn; Aas, Wenche

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid.
I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne.
Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag.
Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep.
Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene.
De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring.
I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....

NIBIO

Screening new PFAS compounds 2018

Hanssen, Linda; Herzke, Dorte; Nikiforov, Vladimir; Moe, Børge; Nygård, Torgeir; Dijk, Jiska Joanneke van; Gabrielsen, Geir W.; Fuglei, Eva; Yeung, Leo; Vogelsang, Christian; Carlsson, Pernilla Marianne

This screening project has focused on the occurrence of conventional and emerging PFASs in terrestrial and marine environments, including the Arctic. Conventional PFASs were found to be wide-spread in the environment and for the first time in Norway reported in wolf, a top predator from the terrestrial environment. Otters living in close proximity to human settlements and preying on the marine food chain, are heavily contaminated with PFASs. Areas where ski-testing activities are common are a potential “hotspot” where PFASs can enter the food chain. The difference in PFAS-profile between the samples indicates that the diversity in samples are necessary to reveal the complete picture of PFASs in the environment.

NILU

Utslipp til luft ved Troll forskningsstasjon. Kartlegging av nåsituasjonen

Weydahl, Torleif; Lopez-Aparicio, Susana

NILU

Atmospheric dispersion calculations at Elkem Rana. Emissions from the CCS process

Weydahl, Torleif; Svendby, Tove Marit

NILU

Nytt utslippspunkt TCM. Spredningsberegning.

Tønnesen, Dag Arild

NILU

Ozone measurements 2022

Hjellbrekke, Anne-Gunn; Solberg, Sverre

This report gives an overview of annual statistics and results from the monitoring programme of ozone in EMEP 2022.

NILU

Kvikksølv i grenseområdene Norge - Russland. Målinger av kvikksølv (Hg) i luft og nedbør i grenseområdene mot Russland.

Berglen, Tore Flatlandsmo; Nilsen, Anne-Cathrine; Pfaffhuber, Katrine Aspmo; Uggerud, Hilde Thelle

I prosjektet ble det utført målinger av kvikksølv (Hg) i luft ved en stasjon og prøvetaking og analyse av Hg i nedbør ved to stasjoner, samt analyse av Hg i 14 storfisk fra Pasvikvassdraget. Måleresultatene for Hg i luft i Karpdalen viser bakgrunnsnivåer rundt 1,3 - 1,4 ng/m3. Forhøyede konsentrasjoner av Hg samsvarer med forhøyede konsentrasjoner av SO2 (episoder). Det er derfor sannsynliggjort at episodene skyldes utslipp fra samme kilde eller kildeområder på russisk side. Konsentrasjoner av Hg i nedbør og avsetning er høyere på Svanvik enn i Karpdalen, men lavere enn bakgrunnsstasjoner i Sør-Norge. Analyser av Hg i fisk viser at de største fiskene (gjedde, ørret, abbor) har verdier over grenseverdi på 0,5 mg/kg. Sik viste lave verdier.

NILU

FAIRMODE Guidance Document on Modelling Quality Objectives and Benchmarking. Version 3.3.

Janssen, S.; Thunis, P.; Adani, M.; Piersanti, A.; Carnevale, C.; Cuvelier, C.; Durka, P.; Georgieva, E.; Guerreiro, Cristina; Malherbe, L.; Maiheu, B.; Meleux, F.; Monteiro, A.; Miranda, A.; Olesen, H.; Pfafflin, F.; Stocker, J.; Santos, Gabriela Sousa; Stidworthy, A.; Stortini, M.; Trimpeneers, E.; Viaene, P.; Vitali, L.; Vincent, K.; Wesseling, J.

The development of the procedure for air quality model benchmarking in the context of the Air Quality Directive 2008/50/EC (AQD) has been an on-going activity in the context of the FAIRMODE community, chaired by the JRC. A central part of the studies was the definition of proper modelling quality indicators and criteria to be fulfilled in order to allow sufficient level of quality for a given model application under the AQD. The focus initially on applications related to air quality assessment has gradually been expanded to other applications, such as forecasting and planning. The main purpose of this Guidance Document is to explain and summarise the current concepts of the modelling quality objective methodology, elaborated in various papers and documents in the FAIRMODE community, addressing model applications for air quality assessment and forecast. Other goals of the Document are linked to presentation and explanation of templates for harmonised reporting of modelling results. Giving an overview of still open issues in the implementation of the presented methodology, the document aims at triggering further research and discussions. A core set of statistical indicators is defined using pairs of measurement-modelled data. The core set is the basis for the definition of a modelling quality indicator (MQI) and additional modelling performance indicators (MPI), which take into account the measurement uncertainty. The MQI describes the discrepancy between measurements and modelling results (linked to RMSE), normalised by measurement uncertainty and a scaling factor. The modelling quality objective (MQO) requires MQI to be less than or equal to 1. With an arbitrary selection of the scaling factor of 2, the fulfilment of the MQO means that the allowed deviation between modelled and measured concentrations is twice the measurement uncertainty. Expressions for the MQI calculation based on time series and yearly data are introduced. MPI refer to aspects of correlation, bias and standard deviation, applied to both the spatial and temporal dimensions. Similarly to the MQO for the MQI, modelling performance criteria (MPC) are defined for the MPI; they are necessary, but not sufficient criteria to determine whether the MQO is fulfilled. The MQO is required to be fulfilled at 90% of the stations, a criterion which is implicitly taken into account in the derivation of the MQI. The associated modelling uncertainty is formulated, showing that in case of MQO fulfilment the modelling uncertainty must not exceed 1.75 times the measurement one (with the scaling factor fixed to 2). A reporting template is presented and explained for hourly and yearly average data. In both cases there is a diagram and a table with summary statistics. In a separate section open issues are discussed and an overview of related publications and tools is provided. Finally, a chapter on modelling quality objectives for forecast models is introduced. In Annex 1, we discuss the measurement uncertainty which is expressed in terms of concentration and its associated uncertainty. The methodology for estimating the measurement uncertainty is overviewed and the parameters for its calculation for PM, NO2 and O3 are provided. An expression for the associated modelling uncertainty is also given. This aim of this document is to support modelling groups, local, regional and national authorities in their modelling application, in the context of air quality policy.

Publications Office for the European Union

Best practices for local and regional air quality management. Version 1.

Pisoni, E.; Guerreiro, Cristina; Namdeo, A.; Ortiz, A. G.; Thunis, P.; Janssen, S.; Ketzel, M; Wackenier, L.; Eisold, A.; Volta, M.; Nagl, C.; Monteiro, A.; Eneroth, K.; Fameli, K. M.; Real, E.; Assimakopoulos, V; Pommier, M; Conlan, B.

FAIRMODE is the Forum for Air Quality Modeling created for exchanging experience and results from air quality modeling in the context of the Air Quality Directives (AQD) and for promoting the use of modeling for air quality assessment and management. FAIRMODE is organized in different activities and task, called cross-cutting tasks, to which representative of Member States and experts participate. Among the different activities, one is devoted to Air Quality management practices, called cross-cutting task 5 (CT5). This report is indeed based on the last activities of the FAIRMODE Cross Cutting Task 5 (CT5), focusing, in particular, on elaborating recommendations to support local, regional and national authorities in the use of modelling for the development of air quality plans, defining on how to quantify emission changes associated to a set of measures, and quantifying their impacts in terms of concentration (using an ‘impact pathway approach’ from ‘abatement measure’ to ‘emissions’ to ‘concentrations’). This is done on one side taking advantage of the results already produced by previous FAIRMODE working groups and in coordination with existing activities under other FAIRMODE CTs. On the other side, examples of best practice policies are presented, focusing on Low emission zones: with an example on Antwerp and Copenhagen, Measures on non-exhaust traffic to reduce PM, with an application on Stockholm. How to reduce ozone concentrations, with a focus on local to global contributions. How to build an air quality plan in an integrated way, with an application on Italy. How to evaluate the socio-economic impact of measures, focusing on a case study on UK. The results show how different pollutants should be tackled differently, the importance of integration among different sectoral plans (on emissions, greenhouse gases mitigation, …) and also how other dimensions of the problem (i.e. social aspects) should be considered when building air quality plans.

Publications Office for the European Union