Prosjekt

More4nature har som mål å fremme en innbyggerorientert tilnærming til miljøstyring. Prosjektet ser for seg en bærekraftig fremtid der innbyggere og lokalsamfunn spiller en sentral rolle i arbeidet med å reversere forringelse av miljøet gjennom aktiv deltakelse for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk på miljøområdet og gjennomføring av bevaringstiltak. Ved å adressere kritiske utfordringer som forurensning, tap av biologisk mangfold og avskoging, bruker more4nature folkeforskning som et kraftfullt verktøy for å drive samarbeid og systemisk endring.

Formålet med prosjektet er å integrere folkeforskningsinitiativer (FFI-er) i arbeidet med å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk innen miljøfeltet. More4nature-prosjektet styrker FFI-ers kapasitet til å produsere relevant og pålitelig data, samtidig som prosjektet fremmer samarbeid med offentlige myndigheter for å fylle «datagap» og utvikle effektive politiske tiltak. Prosjektet prioriterer også validering og integrering av innbyggergenererte data i European Open Science Cloud og Green Deal Data Space, noe som sikrer tilgjengelighet og brukervennlighet og bidrar til bedre miljøforvaltning.

Gjennom sin sosiotekniske tilnærming skaper more4nature synergier mellom FFI-er og innovative plattformer som Living Labs og Fab Labs. Disse samarbeidene gir lokalsamfunn muligheten til å samskape og implementere konkrete løsninger på miljøutfordringer i sitt lokalmiljø, i tråd med verdiene om bærekraft og digital endring. Ved å engasjere 162 eksisterende FFI-er, 98 myndighetsorganer og en rekke organisasjoner over hele Europa og utover, sikrer prosjektet bred deltakelse og varig innvirkning.

more4nature representerer et viktig skritt for en fremtid med delt ansvar for forvaltning av naturressursene våre. Ved å styrke partnerskap, forbedre datadrevet miljøstyring og mobilisere innbyggere som aktive miljøforvaltere, søker prosjektet å redefinere bevaringstiltak og inspirere til global videreføring av sin innovative modell.

Prosjekt

CitiObs-prosjektet ønsker å endre forvaltningen av bymiljøer, ved å gi folk mulighet til å bidra aktivt med innsamling av miljødata og forvaltning av miljøet der de bor. Målet med prosjektet er å styrke og utvide bruken av såkalte "Citizen Observatories" (COs), som et verktøy for å gjøre byene våre mer bærekraftige, robuste og inkluderende. Ved å kombinere data fra innbyggerne med avanserte målesystemer, vil CitiObs bygge bro mellom lokale tiltak og nasjonale og globale miljømål, som for eksempel EUs Green Deal.

Prosjektet tar for seg behovet for innovative og inkluderende tilnærminger for å løse urbane miljøutfordringer som luftforurensning og klimaendringer. Ved å utnytte rimelige sensorer og bærbare målesystemer gir CitiObs ulike grupper i samfunnet mulighet til å overvåke viktige miljøparametere, samtidig som de bidrar aktivt til politikkutforming og lokale beslutningsprosesser.

CitiObs benytter samskaping som metode. Prosjektet samarbeider tett med fem «Frontrunner cases», 30 «Alliance cases», og 50 «Fellow» cases for å utvikle, teste og skalere opp verktøy og metoder. Denne tilnærmingen sikrer at CO-er blir tilpasset ulike samfunnsmessige og politiske kontekster, samtidig som den fremmer både horisontale og vertikale styringsmodeller. Aktiviteter som workshops for å kartlegge behov og bidra til kapasitetsbygging, samt strategiske kampanjer sikrer bred deltakelse fra interessenter – fra lokale borgere i byene til beslutningstakere i EU.

Prosjektet skal bl.a. utvikle en omfattende kunnskapsplattform pluss en «CitiObs-kokebok». Disse vil fungere som ressurser for byer over hele verden når de skal etablere eller videreutvikle sine egne Citizen Observatories. Ved å formalisere rollen til innbyggergenererte miljødata i miljøforvaltning, legitimerer CitiObs ikke bare disse bidragene, men løfter også fram enkeltpersoners og samfunns rolle i arbeidet for en bærekraftig urban fremtid.

Gjennom samarbeid, innovasjon og samfunnsengasjement ser CitiObs for seg en fremtid der byer ikke bare er mer motstandsdyktige og bærekraftige. De er også sterkt preget av innbyggernes kollektive innspill og ambisjoner.

Prosjekt

Transformative adaptation is gaining recognition as the appropriate response to climate change as the current adaptive measures reach their limits.

In addressing health risks associated with heat waves, air pollution, wildfire emission and pollen, the implementation of comprehensive transformative adaptation remains largely unreported in Europe.

healthRiskADAPT’s objective is to develop and implement a health risk assessment system for Mediterranean, Alpine and Continental regions. Its contents and tools will be in line with Climate-ADAPT described Urban adaptation support tool. This will support empowerment of local and regional authorities to make informed decisions in strategic planning, management and daily operational mitigation of health challenges related to climate change.

healthRiskADAPT will address the fundamental causes of vulnerability and implement concrete adaptation measures aiming to mitigate the health impacts of climate change. The key details of this approach include:

1) Co-creation with users of integrated transformative adaptation options encompassing technical, nature based, and social solutions, reducing the impact of climate-related risks on human health in both indoor and outdoor environments. (SO₁, SO₅, SO₆)

2) Vulnerability assessments, health indicators, and risk indices related to climate change impact on health, considering different temporal and spatial scales. (SO₂, SO₃)

3) Interactive and user-friendly toolkit for local & regional authorities to assess hazards, vulnerability, and risks specific to their regions. These toolkits will facilitate the prioritization, planning, and evaluation of adaptation options. (SO4)

healthRiskADAPT will use various communication techniques (SO7) to actively engage with all stakeholders involved in the adaptation process, and develop an upscaling strategy to meet the ambitions of the Climate mission. Furthermore, we seek to enhance the preparedness of the healthcare system to respond effectively to the challenges posed by the effects of climate change.

DOI: https://cordis.europa.eu/project/id/101157458

[caption id="attachment_53972" align="aligncenter" width="1037"] Flytskjema for prosjektet HealthRiskADAPT[/caption]

Prosjekt

INQUIRE har som mål å beskytte folks helse ved å forbedre kvaliteten på innelufta i hjemmene deres.

INQUIRE vil gjennomføre felles forskning og innovative tiltak for å redusere antallet og mengden farlige kjemiske og biologiske stoffer i boliger.

Det vil igjen redusere skadelig eksponering og ha en positiv effekt på beboernes helse.

DOI 10.3030/101057499

Inquire i sosiale media:

Prosjekt

Global oppvarming skyldes økte konsentrasjoner av klimagasser som karbondioksid (CO₂) og metan (CH₄) i atmosfæren. Målinger som gjøres i dag er i stand til å tallfeste endringer i konsentrasjon på global skala, men kortsiktige og lokale variasjoner i eksempelvis CO₂ og CH₄-konsentrasjonene er mindre kjent. Det er derfor et behov for nøyaktige og rimelige sensorer som kan operere selvstendig for å måle konsentrasjoner av klimagasser på liten skala i utilgjengelige områder.

MISO er et nytt EU-finansiert prosjekt ledet av NILU. I MISO-prosjektet skal NILU og samarbeidspartnere utvikle små og fleksible observasjonsplattformer som kan operere selvstendig i utilgjengelige områder som våtmarker og i arktiske strøk. Formålet er å måle konsentrasjoner av klimagasser som karbondioksid og metan på liten, lokal skala, det vil si fra noen meter til noen kilometers romlig oppløsning. Prosjektet vil bruke både stasjonære målinger som tårn og målekamre, men også mobile løsninger som eksempelvis droner. Felles for alle løsningene er at de krever minimalt med oppfølging og ettersyn når de først er utplassert.

Et mål i prosjektet er å forbedre deteksjonsgrensen og nøyaktigheten til en eksisterende NDIR-sensor (NDIR: Nondispersive Infrared). Teknologien vil deretter bli benyttet i tre ulike måleløsninger; i et måletårn, i et målekammer og montert på drone (UAV: Unmanned Aerial Vehicle). Alle løsningene knyttes sammen ved hjelp av en sentral baseenhet. Alt utstyret vil være utformet for å operere i ugjestmilde strøk uten behov ettersyn av mennesker. En egen, unik geotermisk enhet skal generere strøm til de ulike delene.

Kommunikasjonen mellom de ulike delene i målenettverket gjøres ved hjelp av nyutviklede dataløsninger (P2P, G4/G5/LTE, LORAWAN og wifi-teknologier) der måleresultatene lagres i datasky. Interessenter fra akademia, overvåkings- og målesystemer, industri og politikk vil bidra med kunnskap for å utarbeide de tekniske spesifikasjonene.

Mangfolddiggjøring («Dissemination») og nytte («Exploitation») er viktig i MISO-prosjektet, både for å informere om resultatene og prosjektet til brede grupper, men også for å sikre at prosjektet gir nytte etter at arbeidet er avsluttet. Fremtidig kommersialisering av teknologien er også et viktig mål. Prosjektet har mange målgrupper, blant annet industri, andre overvåkingsprogrammer og -infrastruktur (eks. ICOS), miljømyndigheter og det politiske miljø. På sikt vil prosjektet bidra til å utvikle ny kunnskap om klimagasser, deres kilder og fordeling i atmosfæren. Slik sett vil prosjektet også bidra til å utvikle vitenskapsbaserte beslutningsmodeller, samt ny design for fremtidige måleprogrammer og lokale overvåkingsnettverk. Kunnskap fra prosjektet vil også være nyttig for EU’s program Horisont Europa (HE) Cluster 6.

MISO-prosjektet støttes av EU Horizon-CL6-Governance-01-07, søknadsnummer/proposal number 101086541

Prosjekt DOI: https://doi.org/10.3030/101086541

Prosjekt

Hovedmålet med FAIRiCUBE er å gjøre det mulig for andre som ikke jobber innenfor tematikken jordobservasjoner å få tilgang til, behandle og dele kartdata og algoritmer på en rettferdig og pålitelig måte.

For å nå dette målet har vi foreslått å opprette FAIRiCUBE HUB, en interdisiplinær plattform og rammeverk for datainnsamling, prosessering, analyser og formidling, for å frigjøre potensialet til miljø-, biologisk mangfold- og klimadata gjennom dedikerte europeiske dataløsninger.

Prosjektet vil oppnå TRL 7 (Testing av prototypen i ekte arbeidsmiljø) og en vil videre sikre vedlikehold og drift av FAIRiCUBE HUB utover prosjektets levetid.

Et av delmålene til prosjektet er å tilrettelegge maskinlæringsmodeller og -metoder som opererer på multi-tematiske datakilder til forvaltningen og forskningen som i dag ikke har enkel tilgang til disse modellene og metodene.

Utvalgte piloter vil illustrere hvordan datadrevne prosjekter kan dra nytte av data kubeformater, infrastrukturer og datakraft. De vil være et utgangspunkt til veiledning for å lage FAIRiCUBE HUB plattformen brukervennlig. De vil være tett integrert i dagens tilgjengelig europeiske jordobservasjons dataløsninger. De gir relevante brukere en oversikt over både data-, prosessering og analyseressurser som er tilgjengelige for datakildene.

Det vil videre bli implementert verktøy som gjør det mulig for brukere som ikke er godt kjent med jordobservasjoner og maskinlæring å forstå kravene og kostnadene for å gjennføre ønskede analyser. Dette vil forenkle bruken av disse ressursene i et bredere fellesskap. FAIR (søkbare, tilgjengelige, interoperative og gjenbrukbare) deling av resultatene med fellesskapet fremmes ved at det vil bli tilbudt brukervennlige verktøy og prosesser integrert i FAIRiCUBE HUB.