Prosjekt

Prosjektet BASIC har som mål å forbedre forståelsen av hvordan klimaet endrer seg som følge av endringer i Arktis, med særlig fokus på det nye Arktis som kjennetegnes ved mer åpent (altså blåere) hav om sommeren og mer nyformet havis om vinteren. Sistnevnte blir ofte oversett, men har potensielt dyptgripende innvirkning på klimaet.

Endringer i havisen kan påvirke den atlantiske meridionale omveltingssirkulasjonen (AMOC) via endringer i havets saltholdighet: AMOC er en stor havstrøm som drives av vann med relativt høy tetthet som synker nord i Nordatlanteren. Havstrømmen frakter varmt tropisk vann inn i Nordatlanteren og opp langs norskekysten, men har over lang tid blitt svekket som følge av at havisen smelter og tilfører havet mer ferskvann. Ettersom flerårsisen reduseres raskt vil den nylige og fremtidige økningen i nyformet havis potensielt endre slike innvirkninger.

Et blåere Arktis kan endre den relative innflytelsen til den arktiske havtemperaturen og havisen på klimaet. Modelleksperimenter har vist at klimaendringene man ser under en isfri tilstand er merkbart forskjellige fra de man ser med havis. Vi forventer at før Arktis når en isfri tilstand, vil mengden havis reduseres trinnvis og passere en terskelverdi hvor havtemperaturene tar over for havisen og får størst innvirkning på klimaet. Å finne denne terskelverdien er viktig for klimafremskrivninger. Et blåere Arktis med mer nyformet vinterhavis er assosiert med en arktisk oppvarming som brer seg nedover i havet og oppover til midlere troposfære (~5 km). Klimamodellene spriker i hvordan de reproduserer den dype arktiske oppvarmingen man finner i observasjoner, noe som har forårsaket debatt innad i fagfeltet.

BASIC vil derfor utvikle en ny metode for å løse dette problemet. BASIC-prosjektet vil analysere tilgjengelige data fra observasjoner og modellsimuleringer i tillegg til å gjennomføre nye eksperimenter med den norske jordsystemmodellen for å forstå dette bedre.

Prosjekt

Det er behov for å fremskaffe et godt vitenskapelig grunnlag for å beregne risiko for de som er eksponert til nanomaterialer (NMs), for å informere regulatoriske myndigheter samt å sikre en ansvarlig utvikling av nanoteknologi. Det er derfor et stort behov for å innhente pålitelig, balansert og objektiv informasjon og data for å redusere risiko og usikkerheten rundt effekter av NMs. De fleste biologiske modeller og eksponeringssystemer, i tillegg til gjellende datamodeller, ikke representerer hva man eksponeres for i virkeligheten. Bruk av forsøksdyr har i mange tilfeller en begrenset kraft til å forutsi helseeffekter på mennesker. Dette krever et skifte fra kostbare og i mange tilfeller etisk tvilsomme dyreforsøk til innovative, pålitelige, kostnadseffektive og ikke minst sosialt aksepterte testmetoder og datamodeller.

Formålet med NanoBioReal er å etablere virkelighetsnære modeller som gir en pålitelig, robust og effektiv plattform for å vurdere helseeffektene av NMs. Vårt testsystem vil dekke et stort område av biologiske modeller, fra enkeltceller til tredimensjonale cellemodeller som simulerer vev og organer. Dette inkluderer såkalte «organ-på-brikke» systemer som vil måle effekter i nåtid og fange relevante effekter etter både kort- og langtidseksponeringer. NanoBioReal skal levere pålitelige, robuste og relevante biologiske og data modeller for å støtte opp om «trygg ved design» tilnærmingen i utviklingen av NMs og for å svare på behovene til forskjellige interessenter og forvaltning.

Nasjonale partnere:

Inst. for klinisk odontologi (IKO), Det medisinske fak., Univ. i Bergen (UiB), Norsk instit. for luftforskning (NILU), Arbeidsmiljøinstituttet (STAMI), og Norges teknisk-naturvitenskapelige univ. (NTNU). Underleverandør: NorGenotech.

Internasjonale partnere:

Catalan Inst. of Nanoscience and Nanotechnology (ICN2), og Univ. i Gdansk.

Samarbeidspartnere:

Inst. for fysikk og teknologi (UiB), Inst. for elektrofag (HVL), NIOM, TkØst og TkVest Hordaland.