Fant 9758 publikasjoner. Viser side 230 av 391:
Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation. Annual report 2009. NILU OR
2010
Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation. Annual report 2010. NILU OR
Rapporten presenterer måledata for totalozon, vertikalfordelingen av ozon og UV-stråling over norske målestasjoner i 2010. For Oslo og Andøya er trenden i totalozon beregnet for perioden 1979-2010.
Ozonverdiene over Norge var generelt høye i 2010. Den klare reduksjonen av ozonlaget over Norge i perioden 1979-1997 stoppet opp i 1998 og ozonlaget over Norge ser nå ut til å ha stabilisert seg.
2011
Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation. Annual report 2011. NILU OR
Rapporten presenterer måledata for totalozon, vertikalfordelingen av ozon og UV-stråling over norske målestasjoner i 201|. For Oslo og Andøya er trenden i totalozon beregnet for perioden 1979-2011.
Ozonverdiene over Norge var generelt lave i hele 2011. Den klare reduksjonen av ozonlaget over Norge i perioden 1979-1997 stoppet opp i 1998 og ozonlaget over Norge ser nå ut til å ha stabilisert seg.
2012
Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation. Annual report 2012. NILU OR
Rapporten presenterer måledata for totalozon og UV-stråling over norske målestasjoner i 2012. For Oslo, Andøya og Ny-Ålesund er trenden i totalozon beregnet for perioden 1979-2012. Ozonverdiene over Norge var tilnærmet normale 2012, bortsett fra vinterverdiene i Oslo som var lavere enn normalt. Den klare reduksjonen av ozonlaget over Norge i perioden 1979-1997 stoppet opp i 1998 og ozonlaget over Norge ser nå ut til å ha stabilisert seg.
2013
Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation. Annual report 2013. NILU OR
Rapporten presenterer måledata for totalozon og UV-stråling over norske målestasjoner i 2013. For Oslo, Andøya og Ny-Ålesund er trenden i totalozon beregnet for perioden 1979-2013. Ozonverdiene over Norge var tilnærmet normale 2013. Den klare reduksjonen av ozonlaget over Norge i perioden 1979-1997 stoppet opp i 1998 og ozonlaget over Norge ser nå ut til å ha stabilisert seg.
2014
Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation. Annual report 2014. NILU OR
Rapporten presenterer måledata for totalozon og UV-stråling over norske målestasjoner i 2014.
For Oslo, Andøya og Ny-Ålesund er trenden i totalozon beregnet for perioden 1979-2014.
Ozonlaget over Norge var relativt tynt våren 2014, men det tok seg opp i april/mai, og verdiene
var tilnærmet normale resten av året. Den klare reduksjonen av ozonlaget over Norge i perioden
1979-1997 stoppet opp i 1998, og ozonlaget over Norge ser nå ut til å ha stabilisert seg.
2015
Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation. Annual report 2015. NILU report
Denne rapporten presenterer resultatene fra det norske måleprogrammet for totalozon og UV-stråling. Ozonlaget har blitt målt ved tre stasjoner siden 1979: i Oslo, Tromsø/Andøya og Ny-Ålesund. UV-målinger startet i 1995. Resultatene viser at det var en signifikant ozonreduksjon over Norge i perioden 1979 til 1997. Deretter stanset en videre reduksjon og ozonverdiene stabiliserte seg på et nivå ~2% lavere enn 1979-1989 middelet. Det er imidlertid store årlige fluktuasjoner, og i 2015 var den gjennomsnittlige ozontykkelsen relativ høy og nær 1979-1989-nivået ved alle de tre norske stasjonene.
2016
Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation. Annual report 2016. NILU report
Denne rapporten presenterer resultatene fra det norske måleprogrammet for totalozon og UV-
stråling. Ozonlaget har blitt målt ved tre stasjoner siden 1979: i Oslo, Tromsø/Andøya og Ny-Ålesund. UV-målinger startet i 1995. Resultatene viser at det var en signifikant ozonreduksjon over Norge i perioden 1979 til 1997. Deretter stanset en videre reduksjon og ozonverdiene stabiliserte seg på et nivå ~2% lavere enn 1979-1989 middelet. Det er imidlertid store årlige fluktuasjoner, og i 2016 var det gjennomsnittlige ozonlaget relativt tynt, spesielt i februar og mars.
2017
Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation. Annual Report 2018.
Denne rapporten presenterer resultatene fra det norske måleprogrammet for totalozon og UV-stråling. Ozonlaget har blitt målt ved tre stasjoner siden 1979: i Oslo, Tromsø/Andøya og Ny-Ålesund. UV-målinger startet i 1995. Resultatene viser at det var en signifikant ozonreduksjon over Norge i perioden 1979 til 1997. Deretter stanset reduksjonen og ozonverdiene stabiliserte seg på et nivå ~2% lavere pre-1980 nivået. Mest karakteristisk for 2018 var de lave totalozon-verdiene over Oslo i sommermånedene og den rekordhøye årlige integrerte UV-dosen.
NILU
2019
Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation. Annual Report 2019.
Denne rapporten presenterer resultatene fra det norske måleprogrammet for totalozon og UV-stråling. Ozonlaget har blitt målt ved tre stasjoner siden 1979: i Oslo/Kjeller, Tromsø/Andøya og Ny-Ålesund. UV-målinger startet i 1995. Resultatene viser at det var en signifikant ozonreduksjon over Norge i perioden 1979 til 1997. Deretter stanset reduksjonen og ozonverdiene stabiliserte seg på et nivå ~2% lavere enn verdiene før 1980. Mest karakteristisk for 2019 var et tynt ozonlag i april 2019 og et «ozonhull» over Sør-Norge i desember 2019.
NILU
2020
Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation. Annual Report 2020.
Denne rapporten presenterer resultatene fra det norske måleprogrammet for totalozon og UV-stråling. Ozonlaget har blitt målt ved tre stasjoner siden 1979: i Oslo/Kjeller, Tromsø/Andøya og Ny-Ålesund. UV-målinger startet i 1995. Resultatene viser at det var en signifikant ozonreduksjon over Norge i perioden 1979 til 1997. Deretter stanset reduksjonen og ozonverdiene stabiliserte seg på et nivå ~2% lavere enn verdiene før 1980. Mest karakteristisk for 2020 var en kraftig og vedvarende arktisk stratosfærisk vortex og mye perlemorskyer (PSC-er) vinteren og våren 2020, noe som førte til sterk ozonnedbryting, svært lave ozonverdier og høye UV-nivåer i de berørte områdene.
NILU
2021
Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation. Annual report 2021.
This report summarizes the results from the Norwegian monitoring programme on stratospheric ozone and UV radiation measurements. The ozone layer has been measured at three locations since 1979: In Oslo/Kjeller, Tromsø/Andøya and Ny-Ålesund. The UV-measurements started in 1995. The results show that there was a significant decrease in stratospheric ozone above Norway between 1979 and 1997. After that, the ozone layer stabilized at a level ~2% below pre-1980 level. The year 2021 was characterized by low total ozone values in June and July, whereas “normal” ozone values were measured during winter and spring.
NILU
2022
Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation. Annual Report 2022.
This report summarizes the results from the Norwegian monitoring programme on stratospheric ozone and UV radiation measurements. The ozone layer has been measured at three locations since 1979: In Oslo/Kjeller, Tromsø/Andøya and Ny-Ålesund. The UV-measurements started in 1995. The results show that there was a significant decrease in stratospheric ozone above Norway between 1979 and 1997. After that, the ozone layer stabilized at a level ~2% below pre-1980 level. The year 2022 was characterized by annual average total ozone values slightly below “normal”.
NILU
2023
Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation. Annual Report 2023
This report summarizes the results from the Norwegian monitoring programme on stratospheric ozone and UV radiation measurements. The ozone layer has been measured at three locations since 1979: In Oslo/Kjeller, Tromsø/Andøya and Ny-Ålesund. The UV measurements started in 1995. The results show that there was a significant decrease in stratospheric ozone above Norway between 1979 and 1997. After that, the ozone layer stabilized at a level ~2% below pre-1980 level. The year 2023 was characterized by low ozone values in winter, high spring values, and annual average total ozone values slightly below the long-term mean.
NILU
2024
2018
2018
Global production and emission of chemicals exceeds societal capacities for assessment and monitoring. This situation calls for improved chemical regulatory policy frameworks and increased support for expedited decision making within existing frameworks. The polar regions of the Earth represent unique sentinel areas for the study of global chemical behaviour, and data arising from these areas can strengthen existing policy frameworks. However, chemical pollution research and monitoring in the Antarctic is underdeveloped, with geopolitical complexities and the absence of legal recognition of international chemical policy serving to neutralise progress made in other global regions. This Personal View represents a horizon scan by the action group Input Pathways of Persistent Organic Pollutants to Antarctica, of the Scientific Committee for Antarctic Research. Four priority research and research facilitation gaps are outlined, with recommendations for Antarctica Treaty parties for strategic action against these priorities.
Elsevier
2023
Monitoring Soil Moisture Drought over Northern High Latitudes from Space
Mapping drought from space using, e.g., surface soil moisture (SSM), has become viable in the last decade. However, state of the art SSM retrieval products suffer from very poor coverage over northern latitudes. In this study, we propose an innovative drought indicator with a wider spatial and temporal coverage than that obtained from satellite SSM retrievals. We evaluate passive microwave brightness temperature observations from the Soil Moisture and Ocean Salinity (SMOS) satellite as a surrogate drought metric, and introduce a Standardized Brightness Temperature Index (STBI). We compute the STBI by fitting a Gaussian distribution using monthly brightness temperature data from SMOS; the normal assumption is tested using the Shapior-Wilk test. Our results indicate that the assumption of normally distributed brightness temperature data is valid at the 0.05 significance level. The STBI is validated against drought indices from a land surface data assimilation system (LDAS-Monde), two satellite derived SSM indices, one from SMOS and one from the ESA CCI soil moisture project and a standardized precipitation index based on in situ data from the European Climate Assessment & Dataset (ECA&D) project. When comparing the temporal dynamics of the STBI to the LDAS-Monde drought index we find that it has equal correlation skill to that of the ESA CCI soil moisture product ( 0.71 ). However, in addition the STBI provides improved spatial coverage because no masking has been applied over regions with dense boreal forest. Finally, we evaluate the STBI in a case study of the 2018 Nordic drought. The STBI is found to provide improved spatial and temporal coverage when compared to the drought index created from satellite derived SSM over the Nordic region. Our results indicate that when compared to drought indices from precipitation data and a land data assimilation system, the STBI is qualitatively able to capture the 2018 drought onset, severity and spatial extent. We did see that the STBI was unable to detect the 2018 drought recovery for some areas in the Nordic countries. This false drought detection is likely linked to the recovery of vegetation after the drought, which causes an increase in the passive microwave brightness temperature, hence the STBI shows a dry anomaly instead of normal conditions, as seen for the other drought indices. We argue that the STBI could provide additional information for drought monitoring in regions where the SSM retrieval problem is not well defined. However, it then needs to be accompanied by a vegetation index to account for the recovery of the vegetation which could cause false drought detection.
MDPI
2019
2013
2015
2017
2017