Fant 2252 publikasjoner. Viser side 27 av 226:
PAH measurements at Lista. January 2020 – December 2020.
On behalf of Aluminiumindustriens Miljøsekretariat (AMS) and Alcoa Lista, NILU – Norwegian institute for air research has
conducted a sampling campaign in the surroundings of the Alcoa Lista aluminium smelter in order to update the knowledge on PAH-concentrations around the smelter today. Samples were taken in the period January – December 2020 and
analysed for particle bound PAHs. As a consequence of reduced emissions compared to earlier measurements, the ambient
concentrations of benzo(a)pyrene (BaP) were reduced. BaP had an annual average concentration below the target value at
both sampling sites. At Huseby, the lower assessment threshold was exceeded. PAH-levels in the area were similar to those observed in Norwegian cities.
NILU
2021
Grenseområdene Norge-Russland. Luft- og nedbørkvalitet 2020.
Smelteverkene i nordvest-Russland slapp ut store mengder svoveldioksid (SO2) og tungmetaller. Utslippene påvirket luft- og nedbørkvalitet i grenseområdene. Miljøovervåkingen viser at grenseverdier for SO2 er overholdt i kalenderåret 2020, samt for vinter 2019/20. Smelteverket i Nikel stengte ned 23. desember 2020 og dette er ventet å gi stor nedgang i
forurensningen i grenseområdene. Målsettingsverdier for Ni, As og Cd er overholdt.
NILU
2021
Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2020.
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid.
I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne.
Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag.
Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep.
Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene.
De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring.
I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....
NIBIO
2021
Microplastic (MP) is of growing concern to environmental and human health. This study investigated three analytical approaches to measure MP in tissues of salmonids. The study aimed to 1) determine and demonstrate the sensitivity of current analytical methods for MP in salmon tissues for the three different quantitative methods, 2) compare the utility of the different methods in terms of cost, time and sensitivity 3) quantify MP in a relevant selection of tissues of farmed and wild salmon in order to establish likely indicator organs for future documentation purposes. We here present the results, compare the methods and discuss uncertainties and needs for further method development.
NORCE Norwegian Research Centre
2020
Norwegian Meteorological Institute
2020
Assessment of transboundary pollution by toxic substances: Heavy metals and POPs
Meteorological Synthesizing Centre - East (MSC-E)
2020
Copernicus Atmosphere Monitoring Service
2020
Survey of emissions of volatile organic chemicals from handheld toys for children above 3 years
NILU has, on behalf of the Norwegian Environment Agency, performed a screening study to identify volatile organic chemicals (VOCs) emitted from handheld toys for children. The goal was to identify individual VOCs emitted from toys at room temperature and to evaluate what impact the toys may have on the composition and concentrations of VOCs in indoor air. 12-30 individual VOCs were identified in each toy and 65-143 individual VOCs were detected with a concentration higher than 1 µg/m3. VOCs emitted at high concentrations and/or with hazardous properties were cyclohexanone, aromatic VOCs (xylenes, toluene, ethylbenzene), cyclic siloxanes and 2,2,4-Trimethyl-1,3-pentanediol diisobutyrate (TXIB). A regulated hydrochlorofluorocarbon (HCFC-141 b) was also detected from 5 toys. The toys with high concentrations of cyclohexanone and cyclic siloxanes affected the composition and concentrations of VOCs in indoor air.
NILU
2020
The ClairCity Horizon2020 project aims to contribute to citizen-inclusive air quality and carbon policy making in middle-sized European cities. It does so by investigating citizens’ current behaviours as well as their preferred future behaviours and policy measures in six European cities1 through an extensive citizen and stakeholder engagement process. The project also models the possible future impacts of citizens’ policy preferences and examines implementation possibilities for these measures in the light of the existing institutional contexts in each city (Figure 0-1). This report summarises the main policy results for Amsterdam (the Netherlands).
ClairCity Project
2020
The ClairCity Horizon2020 project aims to contribute to citizen-inclusive air quality and carbon policy making in middle-sized European cities. It does so by investigating citizens’ current behaviours as well as their preferred future behaviours and policy measures in six European cities1 through an extensive citizen and stakeholder engagement process. The project also models the possible future impacts of citizens’ policy preferences and examines implementation possibilities for these measures in the light of the existing institutional contexts in each city (Figure 0-1). This report summarises the main policy results for Ljubljana.
ClairCity Project
2020