I en fersk rapport presenterer NILU effekten av flere aktuelle strakstiltak for å redusere konsentrasjonene av NO2 i Oslo-området. Tiltakene kommer i tillegg til forslag som ble presentert tidligere i år.
Under visse meteorologiske forhold, som for eksempel stabilt, kaldt vær med lite vind, kan luftforurensningsnivået i bli langt høyere enn normalt.
– I slike perioder er det aktuelt å innføre strakstiltak for å redusere NO2-nivåene, sier seniorforsker Britt Ann Høiskar fra NILU.
– Men det er kun aktuelt å innføre strakstiltak når det foreligger fare for høy luftforurensning over to eller flere sammenhengende dager, og over et større område. Siden vinteren 2001/2002 har det vært 6 slike episoder i Oslo, med varighet fra 5-10 dager.
Beregninger
I rapporten presenterer forskerne effekten av flere aktuelle strakstiltak for å redusere konsentrasjonene av NO2 i Oslo-området. Tiltakene bygger på et samarbeid med Urbanet Analyse AS. De kommer i tillegg til forslag som ble presentert i en rapport tidligere i år.
– Urbanet Analyse har foretatt trafikkberegninger for noen aktuelle strakstiltak for å vurdere effekten på trafikkmengde og trafikkarbeid, og NILU har foretatt utslipps- og spredningsberegninger for å se effekten på NO2-konsentrasjonen ved innføring av de ulike strakstiltakene.
– Spredningsberegningene er foretatt for Oslo og deler av Akershus, men resultatene er i stor grad overførbare til andre områder med lignende utfordringer, sier Høiskar.
Hun påpeker at målet er å overholde kravene til grenseverdier av timemiddelverdier for NO2 som er gitt i forurensningsforskriften.
– Hvorvidt et strakstiltak vil bidra til dette er avhengig av de meteorologiske forholdene og når tiltaket igangsettes (f.eks. noen dager før en inversjonsepisode inntreffer eller noen dager etter), hvor sterk reduksjon tiltaket gir i NOx-utslipp (både NO og NO2) og hvor utslippsreduksjonen finner sted.
– Selv om et strakstiltak ikke medfører tilstrekkelig reduksjon i NOx-utslippene til å unngå overskridelser av grenseverdien for NO2 ved målestasjonene, vil det allikevel gi en reduksjon både i konsentrasjonsnivået og i størrelsen på området med høye konsentrasjoner. I så måte vil et strakstiltak uansett være positivt med hensyn til befolkningens eksponering og helse.
– Siden utslipp fra dieselkjøretøy er hovedkilden til NO2 i byene våre, er det mest effektivt å rette tiltak direkte mot denne gruppen kjøretøy. I denne studien er derfor de fleste strakstiltakene som er vurdert, rettet mot dieselkjøretøy, sier Høiskar.
Hovedresultater:
- Tiltak som retter seg mot en større del av det totale trafikkarbeidet og flere kjøretøysgrupper vil ha størst effekt på NO2-konsentrasjonene.
- Forbudssoner gir stor reduksjon, forutsatt at forbudet blir overholdt i stor grad.
- Tiltak med økte bomtakster gir generelt god reduksjon av trafikk over bomsnittet, men det gir en økning i trafikk innenfor og utenfor bomringen.
– Vi ser utfra alternativene som er beregnet at strakstiltakene som også omfatter forbud for eldre tunge kjøretøy (eldre enn EuroVI) gir best effekt med hensyn til å redusere NO2-verdiene, sier Høiskar.
– Forbud for eldre tunge kjøretøy (Euro0-V) gir stor effekt fordi disse kjøretøyene har høye NOx-utslipp sammenlignet med nye tunge kjøretøy med EuroVI-teknologi. Videre er forbudssonene for de tunge bilene som er vurdert, relativt store , noe som gir stor reduksjon av de totale utslippene.
– For tiltakene som rammer dieselpersonbiler, reduseres NO2-nivåene i snitt med 7-12%, kombinert med et forbud for eldre tunge kjøretøy (unntatt tunge EuroVI-kjøretøy) får man en reduksjon i timeverdiene for NO2 i størrelsesorden 20-30%.
– Det ser ut til at strakstiltaket som omfatter forbud mot dieselpersonbiler innenfor Ring 3 (men som tillater gjennomgangstrafikk på E6 og E18) gir best effekt av de tiltakene som kun er rettet mot persondieselbiler.
– Strakstiltakene som er rettet seg mot persondieselbiler generelt vil mest sannsynlig ikke gi tilstrekkelig effekt til at man unngår overskridelser av timemiddelverdien ved lengre inversjonsperioder. Likevel vil denne type strakstiltak gi reduksjoner i de høyeste NO2-konsentrasjonene og i så måte uansett være positivt for befolkningens helse.
Høiskar understreker at strakstiltak som iverksettes over en kort periode i seg selv vil ha ubetydelig påvirkning på årsmiddelverdien for NO2. De vil heller ikke bidra til å redusere risikoen for at grenseverdiene for årsmiddelverdien av NO2 overskrides. Luftforurensningsproblemene i Oslo og andre byer i Norge vil derfor ikke løses ved strakstiltak alene.
– For å få ned årsmiddelverdien er det behov for tiltak som fungerer hele eller store deler av året og som gir en kraftig reduksjon av NOx-utslippene (NO2 + NO) i forhold til dagens nivå, sier Høiskar.