Gå til innhold
Trafikk i solnedgang
Foto: Christine F. Solbakken, NILU

Norge dømt for dårlig luftkvalitet

Fredag 2. oktober 2015: EFTA-domstolen har dømt Norge for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. Forurensningsnivået i Oslo og flere andre norske byer har i flere år ligget over de tillatte grenseverdiene – og langt over det som er helsemessig forsvarlig.

Bakgrunnen for stevningen er brudd på grenseverdiene for tre typer utendørs forurensning, svevestøv (PM10), nitrogendioksid (NO₂) og svoveldioksid (SO₂), på flere ulike steder i landet. De fleste regelbruddene skyldes for høye årsmiddelkonsentrasjoner av NO₂ i de største byene de siste fem år.

I tillegg ble det påpekt at Norge manglet gode handlingsplaner som møter kravene i direktivet. Nærmere beskrevet bryter Norge med CAFÉ-direktivet (Directive 2008/50/EC of the European Parliament and of the Council of 21 May 2008 on ambient air quality and cleaner air for Europe) på følgende tre punkter:

1)    Overskridelser av grenseverdier  for svoveldioksid (SO₂) and svevestøv (PM10) i årene mellom 2009 to 2012 i sone NO3, NO4 and NO6;
2)    Overskridelser  av grenseverdier av  nitrogendioksid (NO₂) i årene mellom  2010 og 2012 i sone NO1, NO3 and NO5
3)    Har ikke laget fullstendig luftkvalitetsplaner slik det stilles krav om i artikkel 8(3) i direktivets 96/62/EC, nå artikkel 23 i direktiv 2008/50

EFTA-domstolen har med dette slått fast at Norge ikke har gjort nok for å følge opp kravene i direktivene. Dermed blir Norge pålagt å rydde opp, samt å dekke saksomkostningene.

Et folkehelseproblem

Forurensningsnivåene i Norge ligger over nivåer som anbefales ut fra et helsesynspunkt, både for NO₂ og svevestøv. I alle de store norske byene er det overskridelser av grenseverdien for årsmiddel av NO₂ fra 2008 frem til i dag som er den viktigste årsaken til regelbruddene som blir påpekt.

– Det er absolutt mulig å få til en tilstrekkelig reduksjon av NO₂, forklarer seniorforsker Britt Ann K. Høiskar ved NILUs avdeling for by og industri, – men dette fordrer politisk vilje til å sette inn tiltak som er direkte rettet mot de viktigste utslippskildene. I Oslo er dette tungtransport og dieselperson- og varebiler, tiltak tilpasset denne gruppen vil gi den største og raskeste miljøgevinsten.

Positive tiltak

Forskningsdirektør Leonor Tarrasón understreker at Norge allerede har gjort en god del for å forbedre situasjonen. Unikt i europeisk sammenheng er innskjerpingen av grenseverdier for PM10 og PM2.5.

I tillegg har Norge igangsatt et prosjekt for utvikling og etablering av et nasjonalt beregningsverktøy for lokal luftkvalitet – NBV. Dette prosjektet ledes av NILU, i samarbeid med Meteorologisk institutt. NBV vil forbedre grunnlaget for informasjon om utslipp og meteorologi i norske byer, og med bedre informasjon blir det mulig å vurdere tiltak på en langt mer realistisk måte. Samtidig er EFTA-dommen en tydelig oppfordring til norske bymiljømyndigheter om å følge opp behovet for å lage planer og programmer for å kontrollere luftkvalitet i byene våre.