Når forurensningsnivåene når helsefarlige høyder, er det viktig at kommunene har gode virkemidler tilgjengelige – og at de vet hva som virker best.
Av Britt Ann Høiskar, seniorforsker, NILU
Siden søndag kveld har det vært temperaturinversjon over Bergen. Dette har ført til høye og helseskadelige forurensningsnivåer. Bergen kommune reagerte raskt og riktig, og oppfordret befolkningen til å la bilen stå og unngå vedfyring. Men monner det?
Forurensningen er et sammensatt problem
I norske byer og tettsteder er svevestøv (PM2,5 og PM10) og nitrogendioksid (NO2) de viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning.
Svevestøv har flere kilder; vedfyring og veistøv fra trafikk er de viktigste. Nitrogenoksider (NO og NO2, omtalt som NOx) er reaktive gasser som dannes ved forbrenning. Eksosutslipp fra dieselkjøretøy – både personbiler og tunge kjøretøy – er den absolutt viktigste kilden til NOx.
Når forurensningsepisodene blir så ille som de er i Bergen nå, er det viktig at det iverksettes tiltak som effektivt reduserer luftforurensningen der hvor folk bor og oppholder seg.
Dieseltiltak mest effektivt for å redusere NO2
Noen kommuner har allerede utarbeidet oversikter over hvilke tiltak som er mest effektive. For Oslo og Bærum har NILU – Norsk institutt for luftforskning og Transportøkonomisk institutt (TØI) utarbeidet en slik tiltaksoversikt, der forskerne blant annet har rangert ulike tiltak etter effekt.
Aller øverst troner kjøreforbud for lette dieselkjøretøyer i kombinasjon med et forbud mot eldre tungtrafikk (Euro 0-V) i et større område. Dette vil føre til at NO2-nivåene i lufta synker med 30-40%.
Innføring av odde-/partallskjøring vil ikke ha like stor effekt, siden det kun rammer halve bilparken og også rammer biler med relativt lave NO2-utslipp. Likevel vil tiltaket kunne gi reduksjon i NO2-nivåene og i så måte være positivt for helsen – i særdeleshet helsen til barn og andre utsatte grupper.
Folk fyrer for å holde varmen
Fordi inversjonsepisoder ofte inntreffer ved lave temperaturer, er utslipp fra vedfyring en betydelig kilde til de helseskadelige svevestøvnivåene. Men man kan ikke forby folk å holde varmen.
Som strakstiltak står man derfor igjen med å oppfordre til å unngå vedfyring hvis mulig. Informasjon om hvordan man fyrer riktig og effektivt er også viktig; tørr ved og høy lufttilførsel gir mindre forurensende utslipp.
I tillegg er det viktig at kommunen styrker incitamentene for å få folk til å velge andre oppvarmingsløsninger, eventuelt bytte til mer rentbrennende ovner, slik at man har mer å gå på når inversjonsepisoder inntreffer.
Begrenset bidrag fra skip i havn
De siste dagene har skip i Bergen Havn blitt oppfordret til å finne andre havner, for slik å bidra til lavere forurensningsnivåer. Dette er positivt, men det er viktig å ha klart for seg både hvor mye NOx skipene slipper ut, og hvordan disse utslippene påvirker forurensningskonsentrasjonen i byen.
Dette avhenger blant annet av hvor skipene ligger når de slipper ut, hvor høyt skipsutslippene foregår, samt under hvilke topografiske og meteorologiske forhold.
Studier NILU har utført i Oslo Havn viser at NOx-utslippene fra skip i havn utgjør ca. 9% av det totale NOx-utslippet i Oslo kommune. For Bergen antas det at NOx-utslippet vil ligge på mellom 10-20% av det totale NOx-utslippet for et år.
Men hvordan påvirker disse utslippene den faktiske konsentrasjonen i lufta i Bergen? For Oslo ender de 9% NOx-utslipp opp som 4-5% av den totale NO2 -luftkonsentrasjonen.
Siden det foreløpig ikke foreligger tilsvarende studier for Bergen kan vi ikke si nøyaktig hvordan forholdstallene vil være der, siden både topografi og meteorologiske forhold vil spille inn og forholdene er ulike for de to byene.
Men all utslippsreduksjon bidrar positivt, og Havnevesenet i Bergen og de rederiene som har flyttet skipene sine bør få takk for sin innsats for å bedre luftkvaliteten for innbyggerne.
Permanente tiltak må til
Per i dag har kommunene mulighet til å innføre strakstiltak for å redusere de farlige forurensningsnivåene, så som datokjøring. Disse tiltakene fungerer slik at de fører til både lavere konsentrasjonsnivåer, og redusert størrelse på områdene med høye konsentrasjoner. I så måte er strakstiltak positivt med hensyn til befolkningens eksponering og helse.
På sikt vil likevel langsiktige eller permanente tiltak som gir utslippsreduksjon ha den største positive effekten, for eksempel lavutslippssone for tunge kjøretøy, færre biler med piggdekk, lavere hastigheter, mindre trafikk, høyere andel el- og hybridbiler, samt gode alternative oppvarmingskilder som kan redusere vedfyring.
Dette vil føre til en jevn forurensningsnedgang i byene, som igjen vil gi færre helseplager. I tillegg betyr en nedgang i luftforurensningen over det hele at vi vil ha mer å gå på når vinteren kommer med sine inversjonsepisoder – da er det høyere opp til de farlige nivåene, og større rom for fleksible tilleggstiltak tilpasset den enkelte situasjon.
Denne saken er også publisert som et debattinnlegg i Bergens Tidende 8. januar 2016.