Gå til innhold

Et historisk tilbakeblikk: NILUs overvåkning av radioaktiv stråling i Norge

Radioaktiv – Varselskilt

26. april 1986 inntraff den katastrofale Tsjernobyl-ulykken ved atomkraftverket Tsjernobyl nær byen Pripjat i Ukraina. I etterkant spilte NILU en innledende rolle i etableringen av det norske nettverket for overvåkning av radioaktivitet.

Ifølge NILU årsrapport for 1986 var det flere grunner til at de nordiske landene fikk tilført såpass store mengder radioaktivt nedfall etter ulykken ved Tsjernobyl-reaktoren.

Uheldige sammentreff

Det største utslippet skjedde de første dagene, og da blåste vinden fra sørøst, dvs. fra Ukraina og mot Norden. Det kom heller ingen nedbør på veien mellom Tsjernobyl og de nordiske landene i løpet av disse dagene. Dermed skjedde det ingen utvasking under transporten fra Tsjernobyl over Sovjetunionen og Polen. Utvaskingen skjedde i stedet over Finland, Sverige og Norge.

De første observasjonene av økt radioaktivitet ble gjort i Finland på kvelden 27. april, men det ble antatt at økningen skyldtes lokale radonkilder. I Sverige antok de først at den økte radioaktiviteten som ble observert stammet fra det svenske kjernekraftverket på Ringhals. Det var ikke før på ettermiddagen den 28. april at man i de nordiske landene ble klar over at kilden til de økte strålenivåene befant seg utenfor Norden.

Målestasjoner i utvidet tjeneste

I regi av daværende Statens institutt for strålehygiene (SIS), Institutt for energiteknikk (IFE) og Norges geologiske undersøkelse Norge (NGU) ble det satt i gang en stor målekampanje. NILU utførte blant annet noen luftmålinger fra fly. I tillegg analyserte instituttet filtre samlet inn fra noen av de faste målestasjonene som opprinnelig var satt opp som del av overvåkningsprogrammet for sur nedbør.

Fordi NILU hadde en rekke målestasjoner i relevante områder, ba Miljødirektoratet instituttet om å også inkludere instrumenter for måling av gammastråling på i første omgang sju ulike målestasjoner. Disse fullt automatiserte instrumentene logget strålingsnivåer hvert femte minutt. Hvis konsentrasjonen nådde et visst nivå, skulle instrumentet ringe et bestemt telefonnummer og gi et signal. Vakthavende ved NILU var utstyrt med personsøker, og var starten på alarmkjeden som skulle informere myndigheter og befolkning dersom nye radioaktive utslipp fant sted.

I 2005 overtok daværende Statens Strålevern (nå Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet) overvåkningen av radioaktiv stråling i Norge. På det tidspunkt besto NILUs nettverk for overvåkning av radioaktivitet av 27 stasjoner i Norge, og en på Kolahalvøya.

Kart med geografisk plassering av overvåkningsstasjoner for radioaktivitet i Norge 2004
Geografisk plassering av overvåkningsstasjoner for radioaktivitet i Norge 2004. LORAKON-stasjonene var i samarbeid med Næringsmiddeltilsynet.