Når kulda setter inn, blir luftkvaliteten i norske byer og tettsteder merkbart dårligere. Vinteren er høysesong for luftforurensning, forklarer NILU-forskere.
– I Norge er luftforurensningen verst om vinteren, forklarer seniorforsker Britt Ann K. Høiskar fra NILUs avdeling for by og industri.
– Det er blant annet fordi det er da det er mest utslipp på grunn av vedfyring og piggdekkbruk.
Hva er det som forurenser?
Ett av de viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning i norske byer er nitrogenoksider (NO og NO2, omtalt som NOx). Dette er reaktive gasser som dannes ved forbrenning, og eksos fra tunge og lette dieselkjøretøy er den dominerende kilden.
En annen viktig forurensningstype er svevestøv, som deles inn etter størrelse. PM2,5 er partikler mindre enn 2,5 mikrometer, og lokale kilder er vedfyring om vinteren, veistøv og eksos. PM10 er partikler mindre enn 10 mikrometer, med veistøv fra piggdekkbruk som hovedkilde. Noe kommer også fra eksos og vedfyring.
– Siden vinteren er den årstiden da vi både kjører bil, bruker piggdekk og fyrer med ved, sier det seg selv at svevestøvnivåene kan bli høye. I tillegg slipper kalde bilmotorer i kuldegrader ut mer NO2 enn ellers, sier Høiskar.
Kulda jobber mot oss
– Årstid og meteorologi spiller også en stor rolle for luftkvaliteten, fortsetter forsker Ingrid Sundvor.
– Vinteren er den verste tiden på året når det gjelder luftforurensning, fordi det oftere er værtyper som gjør at konsentrasjonene av forurensende stoffer blir høyere. Noen ganger får vi såkalt «inversjon» over lengre tid, et værfenomen der temperaturen øker jo høyere du kommer i troposfæren (i stedet for det vanlige, at det blir kjøligere høyere opp), og den kalde lufta legger seg nærmest bakken. Kald luft er tyngre enn varm luft, så et luftlag med en inversjon er svært stabilt, og fungerer som et «lokk» over byen. Dermed blir forurensningen nede ved bakken fanget der, og dersom inversjonen varer vil luftkvaliteten stadig bli dårligere.
Brå overganger gjennom døgnet
Men hvordan kan det være slik at signalet på luftkvalitetsvarselet lyser knallrødt kl. 9, men klokka 10 er det plutselig gult eller grønt igjen? Er det noe i veien med målestasjonen?
– Ikke uventet henger mengden forurensning i lufta sammen med antallet aktive utslippskilder, forklarer Sundvor.
– Dermed vil for eksempel rushtidsperioden, når det er mange biler og mye trafikk i en gitt periode, føre til at særlig nivåene av det grovere svevestøvet og NO2 begynner å stige rundt kl. 07 om morgenen. Så dabber det raskt av igjen fra kl. 09, før vi får en ny forurensningstopp under ettermiddagsrushet mellom kl. 15 og 17. Tilsvarende ser vi at det er mest forurensning i form av det fine svevestøvet fra vedfyring om ettermiddagen og kvelden, og det er jo fordi vi som regel fyrer opp i peisen når vi kommer hjem fra jobb og skole.
Været kan også bidra til brå endringer i forurensningsmengdene i lufta. Hvis det f.eks. begynner å regne tar nedbøren med seg mesteparten av svevestøvpartiklene ned mot bakken og holder det der – helt til det tørker og kan virvles opp igjen av vindkast eller passerende trafikk.
Hvor måler vi luftforurensningen?
– Målestasjoner for luftkvalitet står der man antar at folk blir utsatt for mest forurensning, forteller Britt Ann Høiskar.
– Det er ikke norske myndigheter eller NILU som bestemmer hvor målestasjonene skal stå, de plasseres og måler slik det er beskrevet i Forurensningsforskriften og EUs luftkvalitetsdirektiv fra 2008. Målingene bruker vi til å kontrollere at luftforurensningen i området er under de tillatte grenseverdiene, altså vedtatte verdier for hvor mye det kan være av hvert stoff i lufta over en gitt periode.
Det finnes flere ulike typer målestasjoner rundt omkring i norske byer og tettsteder. De veinære stasjonene måler i hovedsak forurensning fra trafikken, og er derfor plassert nær veier. Bybakgrunnsstasjonene skal derimot stå slik at de fanger opp den samlede luftforurensningen fra alle mulige kilder (trafikk, oppvarming, bynær industri, naturlige kilder, etc.). I noen boligområder står det også såkalte «industripåvirkede» målestasjoner. De fanger opp eventuell luftforurensning fra industrivirksomhet i nærmiljøet.
Luftforurensning er skadelig for helsa
Instrumentene som står i målestasjonene måler fortløpende, 24 timer i døgnet hele året. Hver time registreres data om forurensningstype og -nivå, og disse dataene vises i sanntid på portalen www.luftkvalitet.info. Informasjonen er spesielt viktig for de som lever med sykdommer som kan forverres av høy luftforurensning, for eksempel luftveis-, hjerte- og karsykdommer. Over tid kan også risikoen for lungekreft og kronisk lungebetennelse øke.
Flere av byene i Norge har nivåer av både svevestøv og NO2 som er altfor høye. For det finere svevestøvet (PM2,5) har forskerne faktisk ikke kunnet finne noen konsentrasjon som er lav nok til at det ikke utgjør noen helsefare.
Så hva kan man gjøre?
– Siden ulike byer har ulike luftforurensningsproblemer varierer det hva slags tiltak som bør benyttes, sier Britt Ann Høiskar.
– I Oslo har vi utfordringer med både svevestøv og NO2, så tiltakspakken her inneholder blant annet piggdekkgebyr og miljøfartsgrense for å redusere svevestøvnivåene. Det diskuteres også innføring av en lavutslippssone i Oslo som vil ramme dieselkjøretøy med høye NOx-utslipp. I tillegg arbeider Oslo kommune med strakstiltak for perioder med spesielt høye NO2-nivåer, f.eks. dieselforbud på dager med særlig høy luftforurensning.
– Som privatperson kan du også bidra, skyter Ingrid Sundvor inn. – Du kan la være å kjøre bil når det er mulig, og i hvert fall bytte til piggfrie dekk. Uansett hva slags bil du har er det også viktig at du overholder miljøfartsgrensen hele tiden, for da blir den totale produksjonen av svevestøv mindre.
Men når forurensningen allerede har nådd røde og lilla nivåer, hva gjør man da?
– Unngå de mest trafikkerte områdene om du kan. Velg en annen vei til jobb eller skole, og luft via vinduer som vender vekk fra veien, avslutter Høiskar.
