Den internasjonale ozondagen 16. september: Ozonlaget har vært på bedringens vei siden Montréalprotokollen kom på plass i 1987. Likevel skjer det stadig ting som påvirker dette skjøre, beskyttende laget, så forskere over hele verden følger fortsatt nøye med.
– Ozonnedbrytningen i Antarktis opptrer fra september til desember hvert år, forteller seniorforsker og UV-ekspert Tove Svendby ved NILU. – I august i år viste f.eks. satellittmålinger fra NASA Ozone Watch, KNMI TEMIS og Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) at «hulldannelsen» i ozonlaget over Antarktis hadde startet svært tidlig i forhold til gjennomsnittet siden 1979. Nå i september ser det ut til at nedbrytningen har dempet seg noe, men det er ennå for tidlig å si om årets ozonhull over Antarktis vil bli større enn normalt.
Både naturen og mennesker påvirker ozonlaget
En forklaring på tilløpet til et tidlig ozonhull kan være utbruddet den undersjøiske vulkanen Hunga-Tonga hadde i januar 2022. Det kraftige utslippet av blant annet vanndamp til stratosfæren kan ha ført til økt dannelse av perlemorskyer, som sammen med menneskeskapte KFK-er bidrar til nedbryting av ozonlaget.
– Slike naturlige utslipp som påvirker ozonlaget kan vi selvsagt ikke kontrollere, sier Svendby. – Men det understreker viktigheten av fortsatt kontroll på de menneskeskapte utslippene av ozonnedbrytende stoffer til atmosfæren.
Svendby kan fortelle at ozonlaget er på bedringens vei, men det vil ta noen år før vi er tilbake til «normalen».
Her i nord forventer forskerne at tykkelsen på ozonlaget er tilbake på 80-tallsnivå om ca. tolv år. I Antarktis, der ozonlaget er tynnere og fortsatt har jevnlige “hull”, vil det ta lenger tid. Men rundt år 2066 anslår Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) at ozonlaget er leget også der.
Ozonlagsovervåkning helt nødvendig
Utslipp av ozonnedbrytende menneskeskapte stoffer, som klorfluorkarboner (KFK-er) og deres mindre ozonødeleggende «arvtakere» hydrofluorkarboner (HFK-er), er omfattet av Montréalprotokollen. KFK-er, som tidligere ble brukt som drivgass i spraybokser og i kjøleskap, er forbudt, og bruk av HFK-er er også strengt regulert.
For å finne ut om reguleringen av disse ozonnedbrytende stoffene blir fulgt, overvåkes ozonlaget i atmosfæren av forskningsinstitusjoner over hele verden. For Norge er det NILU som gjør dette på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Hvert år oppsummerer Tove Svendby og kollegaene hennes overvåkningsresultatene i en egen rapport om ozonlaget og UV-strålingen. Rapporten er basert på ozonmålinger fra Kjeller utenfor Oslo, Andøya i Nordland og fra Zeppelinobservatoriet ved Ny-Ålesund på Svalbard. I tillegg overvåker NILU ozonlaget ved Trollhaugenobservatoriet i Antarktis. Alle disse målingene sammenliknes med satellittdata fra NASA og European Space Agency (ESA).
Unikt instrument i Antarktis
Det siste året har NILU hatt et helt nytt instrument i Antarktis, en såkalt Pandora. Dette instrumentet, som er utviklet av NASA og ESA, brukes av NILU til å overvåke flere ulike stoffer i atmosfæren. Blant de aktuelle stoffene er ozon, nitrogendioksid, svoveldioksid og formaldehyd.
– Instrumentet er svært presist, og måler atmosfæriske data i sanntid, forteller forsker Ann Mari Fjæraa. – I ozonlagssammenheng lar det oss se «inn» i ozonhullet mens det pågår, og det er helt unikt. NILU og Norge er faktisk de eneste i verden som har et slikt instrument i Antarktis!
