Hverdagen vår er full av stadig mer «effektive» greier. De skal være enkle å bruke, holde oss varme og tørre, og sørge for at både stekepanna og skiene er glatte og fine. Men hva slags stoffer er det snakk om – og hvorfor finner forskerne de samme stoffene igjen i meitemark og fugleegg?
Hvert år siden 2013 har forskere fra NILU, NINA og NIVA analysert prøver fra jord, luft og dyr som bor i og rundt Oslo. I prøvene finner de et hundretall ulike miljøgifter – alt fra bly og bromerte flammehemmere til evighetskjemikaliene PFAS og «sminkegiften» siloksan.
Unik miljøovervåkning fra Oslo
Denne miljøovervåkningen utføres på vegne av Miljødirektoratet og er unik i verden. De gjentatte prøvene over mange år gir verdifull innsikt i utviklingen over tid. Hvilke av miljøgifter som ikke brukes lengre finner vi fremdeles i dyrene, og hvilke nye miljøgifter har forskerne aldri sett før i dyr som lever nær oss?
Forskningsdirektør Eldbjørg S. Heimstad fra NILU er prosjektleder for overvåkningsprogrammet «miljøgifter i terrestrisk og bynært miljø», populært kalt MILBY. Hun forteller at de hvert år tar en lang rekke prøver på ulike steder i Oslo. Nøyaktig hvor prøvene tas varierer fra år til år.
I 2022 ble prøvene tatt i industri- og boligområder, i parker og grøntområder og på en tidligere søppelfylling i Svartdalsparken. De fleste stedene ligger langs Alnaelva øst i Oslo, i områder som er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Det er også områder der dyr lever, finner mat og formerer seg.
– I 2022 tok vi prøver av jord, meitemark, gråtrostegg, brunrotte og brunskogsnegle. I tillegg analyserte vi for første gang prøve fra en huskatt, og av husstøv fra hjem i Oslo der det bor hund, forteller hun.
De to siste prøvetypene analyserte de for å sammenlikne miljøgifter de finner i arter som lever utendørs, med innemiljøet der vi tilbringer mesteparten av tiden vår.
Gamle gifter henger fortsatt med
Hva slags stoffer Eldbjørg S. Heimstad og kollegaene ser etter varierer litt med type prøve. Totalt ser de etter 166 utvalgte miljøgifter, som igjen deles inn i 14 stoffgrupper.
Blant dem er PFAS, en fellesbetegnelse på en stor gruppe fluororganiske overflatestoffer med flere kjente helseskadelige effekter. PFAS brukes i stekepanner, skismøring, matemballasje, brannskum og mye mer. PFAS-stoffene er så stabile i miljøet at de nesten ikke brytes ned, derfor kalles de ofte «evighetskjemikalier».
Noen prøvetyper, som brunsneglen, ble bare analysert for PFAS. Andre prøvetyper ble analysert for flere stoffer, og forskerne fant metaller og den «gamle» miljøgiften PCB i nesten alle.
– Mange har nok hørt om PCB, selv om stoffet nå er forbudt å bruke, forklarer Heimstad. – PCB er en menneskeskapt miljøgift som først ble fremstilt på 1930-tallet. Den isolerer godt mot både elektrisitet og varme. PCB forekommer oftest i gammelt isolerglass og elektroteknisk utstyr i våre dager, og skal resirkuleres som farlig avfall.
Siloksaner, en gruppe miljøgifter som ofte brukes i sjampo, hudpleieprodukter, løsemidler og rengjøringsprodukter både hjemme og i ulike industrier, var i nesten alle prøvene. I prøver av meitemark, gråtrostegg og brunrotte fant de oftest de perfluorerte stoffene PFCA og PFSA.
Størst variasjon nærmest oss
Siden 2015 har forskerne analysert prøver fra brunrotte for PFAS-varianten PFOS, og konsentrasjonen de finner har variert stort fra år til år (se figur under). Grunnen til det er mest sannsynlig at rotter er opportunister – de eter så å si alt de finner. Det inkluderer matavfall og søppel vi kaster fra oss.
– Rotter er blant de ville dyra som lever tettest innpå oss, sier Heimstads kollega, seniorforsker Linda Hanssen. – Derfor er vi ikke overrasket over at vi finner høye nivåer av menneskeskapte miljøgifter i nettopp disse prøvene. Ellers fant vi mange av de nyere miljøgiftene, som siloksaner, fosfor- og bromerte flammehemmere og klorparafiner i husstøvprøvene. Det er fordi vi er omgitt av produkter som inneholder disse stoffene til daglig, og støvet samler seg gjerne nær dem.
Hanssen forteller at de også fant flere ulike UV-beskyttende stoffer i husstøvet. Disse stoffene brukes i solkrem, men også i plastprodukter og i maling/lakk. Målet er å beskytte oss selv og gjenstander mot de skadelige strålene fra sola. De gjør at vi blir solbrente, mens f.eks. plast blir sprø og knekker. Samtidig er flere UV-beskyttende stoffer giftige i miljøet, og kan virke hormonforstyrrende for pattedyr.
Det er helt umulig å unngå alle miljøgifter i hverdagen, de forekommer rett og slett i for mange ulike sammenhenger. Hanssens beste tips er å velge svanemerkede produkter der det er mulig, og støvsuge ofte.
Målet er natur uten miljøgifter
Det forskerne fra NILU, NINA og NIVA finner ut er viktig for Miljødirektoratet. Datagrunnlaget benyttes i nasjonal sammenheng, men inngår også i internasjonale miljøgiftreguleringer som REACH og Stockholmkonvensjonen.
– Akkurat nå jobber vi med å finne ut hvilke miljøgifter og andre skadelige stoffer som allerede er å finne i naturen. Men målet er at vi i framtida ikke lenger verken utvikler, bruker eller slipper ut kjemikalier med skadelige egenskaper, sier Heimstad. – Da trenger vi et solid og forskningsbasert internasjonalt lovverk, og det bidrar både vi og Miljødirektoratet gjerne til.
