Forskere finner miljøgifter i hybelkaniner

Som del av miljøovervåkningsprogrammet MILBY tok NILU-forskerne i 2022 prøver av husstøv i fem ulike hjem i Oslo.

– Vi har tatt husstøvprøver hjemme hos folk tidligere, men dette er første gang vi gjør det i forbindelse med MILBY-overvåkningen, forteller forsker Maja Nipen fra NILU. – Når vi tar prøvene bruker vi en støvsuger med et spesielt munnstykke, som fanger støvet før forsvinner ned i posen. Så pakker vi med oss støvprøvene og analyserer dem senere i NILUs laboratorier på Kjeller og i Tromsø.

Husstøv er miljøkjemikerens gullgruve

Støvet Maja og kollegaene sugde opp var helt vanlige hybelkaniner fra helt vanlige hjem. Det eneste kravet forskerne stilte var at familiene de besøkte ikke støvsugde i en ukes tid i forveien, slik at det skulle rekke å samle seg opp en del støv.

– Husstøv er en gullgruve for oss miljøkjemikere, sier Nipen. – Det består av fibre fra klær og møbler, hår- og hudceller fra menneskene og dyra som bor i boligen, og avslitte partikler fra alle mulige gjenstander vi har hjemme. Støvet oppfører seg i tillegg som en slags svamp for alle mulige stoffer som finnes i produkter vi bruker til daglig og har i hjemmene våre. Det kan være alt fra såpe og sminke til gulvbelegg, strømkabler og plastleker. Når vi forskere analyserer husstøv får vi dermed et slags «grensesnitt» av alt folk flest omgir seg med.

Eksempler på stoffer Nipen og kollegaene har funnet i prøvene er flammehemmere fra f.eks. elektronikk og møbelstoffer, og tilsetningsstoffer som brukes for å få plast til å være både mykt og motstandsdyktig. De er overalt!

Ett og samme stoff kan være både nyttig og giftig

Flere av stoffene som regnes som miljøgifter er også nyttige i hverdagen. De ble utviklet for og brukes til å gjøre hverdagen vår enklere og tryggere. Flammehemmende stoffer gjør at tekstiler og elektronikk ikke tar fyr så lett, mens UV-beskyttende stoffer beskytter maling og plast fra nedbrytende solstråling. At de samtidig kan være skadelige for oss har man ofte ikke funnet ut før senere.

– Det er et felt i stadig utvikling, forteller Nipen. – Myndighetene «svartelister» stoffer etter hvert som det kommer frem informasjon om at de kan være skadelige for helse eller miljø. Eksempler på dette er bisfenol A og flere typer bromerte flammehemmere, der bruken nå er regulert av myndighetene.

Hun legger til at målet er at nye stoffer som erstatter regulerte stoffer skal være tryggere for mennesker og miljø, men forskerne vet ikke om dette alltid er tilfelle.

Det er uansett umulig å unngå miljøgifter i innemiljøet vårt. Støvet er overalt, og vi får det i oss ved å puste vi det inn, eller ved å overføre det fra hendene til munnen. Nipen forklarer at dette kan være en hittil undervurdert eksponeringsvei for enkelte miljøgifter. Flere studier tyder nemlig på at vi kan få i oss noen miljøgifter i mengder som kan være høyere enn det myndighetene mener er «trygt nivå», via nettopp støv.

– Særlig små barn er utsatt for å få i seg miljøgifter på denne måten, sier hun. – De tilbringer mer tid på gulvet enn voksne, så de kommer borti mer støv på den måten. I tillegg har de en tendens til å putte alt mulig i munnen.

Forskerne vet at mange av stoffene de studerer, og som de finner i husstøvet, er hormonforstyrrende. De antar også at små barn og barn i mors liv er spesielt utsatt for denne typen stoffer, siden de er i utvikling. Å bli utsatt for denne typen stoffer kan dermed ha større konsekvenser for dem enn for «ferdig utviklede» voksne.

Fram med støvsugeren!

Hva kan vi gjøre for å unngå alle miljøgiftene i hybelkaninene våre?

– Støvsug oftere, sier Maja Nipen. – Særlig på barnerom der det er mange plastleker og ting laget av brannsikre tekstiler er det lurt å støvsuge hyppig. Ta også en ekstra runde bak TV-en, der kabelsalaten gjerne ligger og samler støv. Støvsugerposen kaster du i restavfallet, for temperaturen når søppelet forbrennes er høy nok til å ta knekken på miljøgiftene.

Hun anbefaler også å bruke mikrofiberkluter til vanlig rengjøring, de får med seg mye støv. I tillegg anbefaler Nipen å velge miljømerkede produkter der det er mulig.

Som tidligere nevnt var det første gang husstøv ble inkludert i overvåkningsprogrammet MILBY. I tillegg har husstøv flere ganger vært inkludert i Miljødirektoratets screeningprogram for nye miljøgifter. Nipen kan også røpe at husstøv er en av flere matriser de ser på i det store internasjonale forskningsprosjektet INQUIRE, som NILU leder. Der skal de finne ut hvilke stoffer som finnes i hjemmene våre, hvor giftige disse stoffene er, hvor de kommer fra og hva som kan gjøres for å få hjemmene våre så giftfrie som overhodet mulig.

– Vi trenger mer kunnskap om inneklima generelt og om kildene til kjemikaliene vi finner i husstøv og inneluft spesielt, sier hun. – For veldig mange av stoffene vi finner hjemme hos folk og analyserer på laben vet vi rett og slett ikke hva som representerer et «trygt nivå». Men når det er en så stor del av hverdagen vår er det viktig å finne ut av.